§ 60 a. Forsvarets bistand til samfunnssikkerhet

Forsvarsloven·LOV-2016-08-12-77
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 60 a. Bistand fra Forsvaret for å ivareta samfunnssikkerhet

Forsvaret kan etter anmodning bistå offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører med ansvar for samfunnssikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. Det oppstår en uønsket hendelse som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle eller immaterielle verdier, eller som har medført eller kan medføre redusert funksjonalitet for kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur.
  2. Det sivile samfunnet har ikke evne eller kapasitet til å håndtere hendelsen.
  3. Bistanden er forenlig med utførelsen av Forsvarets primæroppgaver.
Forsvarets bistand etter første ledd kan ikke innebære myndighetsutøvelse ut over de rammene som ellers gjelder for den som ber om bistand. Bistanden etter første ledd skal ikke innebære noen form for maktanvendelse.
Forsvarets bistand til politiet omfattes ikke av første og annet ledd.
Kongen kan gi forskrift om hva bistanden til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører etter første ledd skal omfatte, og om prosedyrene for og utgiftsfordelingen ved slik bistand.
Kilde: Lovdata — Forsvarsloven § 60 a
Hva betyr dette?

Forsvaret får her en hjemmel til å stille opp for sivile myndigheter og andre aktører som har ansvar for beredskap, samfunnskritiske funksjoner eller viktig infrastruktur, men bare etter at noen har bedt om det. Tre vilkår må være oppfylt samtidig. Det må ha skjedd noe uønsket som har ført til eller kan føre til tap av liv, helseskade eller skade på miljø og verdier, eller som svekker viktige samfunnsfunksjoner. Videre må det sivile apparatet mangle evne eller ressurser til å takle situasjonen selv. Til sist må hjelpen la seg forene med Forsvarets egentlige oppgaver, altså forsvar av landet. Hjelpen fra Forsvaret kan aldri gi mer myndighet enn det organet som ber om støtte, allerede har. Soldater kan altså ikke bruke makt når de bistår etter denne bestemmelsen. Regelen gjelder ikke når Forsvaret hjelper politiet; slik bistand er regulert andre steder. Departementet kan også fastsette nærmere regler i forskrift om hva bistanden skal omfatte og hvordan utgiftene skal fordeles.

En kommune som opplever en alvorlig hendelse, for eksempel flom eller ekstremvær, og som ikke har nok folk eller utstyr selv, kan be Forsvaret om hjelp til oppgaver som transport, evakuering eller sikring av bygninger og infrastruktur. Forsvaret kan da stille med personell og materiell, men får ikke myndighet til å bruke tvang eller makt overfor innbyggerne - det ligger fortsatt hos den sivile myndigheten som ba om bistand.

Paragrafen står i kapittel 7 om fellesbestemmelser og må ses i sammenheng med naboparagrafene. Rett før kommer § 60 om støtte fra politiet og norske utenriksstasjoner, og rett etter kommer § 61 om tjenestepliktiges adgang til å ta oppdrag utenfor Forsvaret og § 62 om avholdsplikt under tjeneste. Kapitlet inneholder også regler om oppbevaring av våpen og forholdet til forvaltningsloven. Adgangen til å behandle personopplysninger etter § 57a og til å innhente opplysninger etter § 58, samt vandelskontrollen i § 59, hører til de samme fellesbestemmelsene, men gjelder andre sider av Forsvarets virksomhet enn bistand til andre myndigheter.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i forsvarsloven →
Gratis vurdering av din sak