§ 61. Opplysningsplikt om oppdrag ved siden av tjenesten
- Tjenestepliktige og enkelte sivilt tilsatte må selv opplyse arbeidsgiveren om oppdrag som kan komme i konflikt med jobben.
- Plikten omfatter både lønnede og ulønnede oppdrag, og gjelder blant annet oppdrag som krever militær opplæring eller kan skade omdømmet.
- Departementet kan bestemme at enkelte stillinger eller avdelinger må ha samtykke fra arbeidsgiveren før oppdraget tas.
- Bestemmelsen står blant flere fellesregler i kapittel 7 som regulerer forholdet mellom den tjenestepliktige og Forsvaret.
§ 61. Adgang til å ta oppdrag utenfor Forsvarsdepartementet og underliggende etater
- utad fremstår som en naturlig del av hovedarbeidsgiverens tjenesteoppgaver
- krever opplæring i militære ferdigheter eller i å bruke militært utstyr
- er egnet til å skade tjenestestillingens eller arbeidsgiverens anseelse
- kan hemme eller sinke arbeidet for hovedarbeidsgiveren.
Paragrafen pålegger tjenestepliktige i Forsvaret og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet med underliggende etater å varsle sin vanlige arbeidsgiver om ekstraoppdrag, betalte eller ubetalte, som kan komme i konflikt med arbeidsgiverens interesser. Varselet skal komme på eget initiativ, ikke bare når arbeidsgiveren spør, og det skal opplyse hvem oppdragsgiveren er og hva oppdraget går ut på. Loven nevner flere typer oppdrag som utløser opplysningsplikt, blant annet oppdrag som krever opplæring i bruk av militært utstyr eller militære ferdigheter, og oppdrag som kan svekke tilliten til stillingen eller arbeidsgiveren. Etter andre ledd kan departementet bestemme at ansatte i bestemte stillinger eller avdelinger må ha arbeidsgiverens samtykke før de tar på seg slike oppdrag, ikke bare opplyse om dem i etterkant.
En vernepliktig som i tillegg driver eget sikkerhetsfirma på si, må opplyse Forsvaret om oppdragene sine dersom de kan påvirke tilliten til tjenesten eller bygger på kunnskap vedkommende har fått gjennom Forsvaret. Regelen skal hindre at biarbeid går ut over jobben i Forsvaret, eller at militær kompetanse brukes på en måte som skader Forsvarets omdømme utad.
Paragrafen inngår i kapittel 7 om fellesbestemmelser, mellom reglene om bistand til samfunnssikkerhet i § 60a og avholdsplikten i § 62. Den henger også sammen med de øvrige fellesreglene om personopplysninger, vandelskontroll, støtte fra politiet og utenriksstasjonene, oppbevaring av våpen og forholdet til forvaltningsloven. Sammen regulerer disse paragrafene ulike sider av forholdet mellom den tjenestepliktige og Forsvaret, utenom selve tjenesteutøvelsen.