§ 44. Ansettelsesvilkår for militært tilsatte i Forsvaret

Paragrafen fastsetter de grunnleggende ansettelsesvilkårene for offiserer, befal, grenaderer og konstabler. Utgangspunktet er reglene i statsansatteloven, men forsvarsloven åpner for avvik der forsvarssektoren har særskilte behov, blant annet fordi militært tilsatte kan bindes til andre regler om verneplikt og tjeneste enn det som følger av lovens kapittel 2 og 3. De øverste gradene, generalmajor, kontreadmiral og høyere, utnevnes ikke i ordinære stillinger, men som embetsmenn på åremål, altså for en avgrenset periode.

I praksis styres mye av innholdet i ansettelsesforholdet gjennom en egen ordning for militært tilsatte, som Kongen fastsetter med Stortingets samtykke, mens departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet til å lage utfyllende regler innenfor rammene av ordningen. Militært tilsatte må ha norsk statsborgerskap, men departementet kan gi unntak i forskrift. Ordningen kan også fravike den generelle regelen i arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd om at forskjellsbehandling på grunn av alder er forbudt, siden Forsvaret bygger karriereløpet på faste aldersgrenser for opprykk og avgang.

Bestemmelsen henger tett sammen med de øvrige særreglene for militært tilsatte. § 45 fastsetter hvor lenge et tilsettingsforhold kan vare, § 46 gir adgang til å beordre tilsatte til nye stillinger ut fra Forsvarets behov, § 47 begrenser retten til å si opp stillingen når man har fått betalt utdanning, og § 48 kan utvide tjenesteplikten i krig for tidligere militært tilsatte. Til sammen danner disse paragrafene et eget regelverk som avviker fra det ordinære arbeidslivet.