§ 6-3. Rettigheter etter flytting av pensjonsordning

§ 6-3 slår fast at det er regelverket for den nye pensjonsordningen som bestemmer hvilke rettigheter arbeidstakerne og pensjonistene har etter en flytting. Samtidig setter paragrafen en klar grense: regelverket i den nye ordningen har ikke lov til å svekke retten arbeidstakerne har opptjent til pensjon og premiereserve, eller til opptjent pensjonskapital, og pensjonistene skal ha minst like gode ytelser, med den premiereserven eller pensjonskapitalen som hører til, som de hadde rett til før flyttingen. Denne beskyttelsen kan om nødvendig oppfylles ved at foretaket stiller «betinget egenkapitalbidrag etter § 3-19 a» - altså en form for kapital som blir stående i ordningen dersom avkastningen ikke er høy nok til å dekke det som kreves. Bestemmelsen hindrer likevel ikke at regelverket for ordningen endres for opptjening som skjer etter flyttingen, og heller ikke at midlene etter flyttingen forvaltes som egen investeringsportefølje, dersom det ellers er adgang til det.

I praksis betyr dette at et foretak som flytter en pensjonsordning, ikke kan bruke flyttingen som en anledning til å kutte i allerede opptjente rettigheter for å spare penger. Det som er opptjent frem til flyttetidspunktet, er dermed sikret, mens vilkårene for videre opptjening etter flyttingen kan endres på vanlig måte, for eksempel ved at foretaket legger om pensjonsordningen for fremtiden.

Paragrafen er en sentral beskyttelsesregel i kapittel 6 og henger sammen med § 6-2 om at hele pensjonsordningen må flyttes samlet, og med §§ 6-7 til 6-9 om hvordan midlene som sikrer nettopp disse rettighetene skal beregnes og gjøres opp. § 6-11 viser til § 6-3 når oppsatte pensjonsrettigheter i en kommunal pensjonsordning flyttes.