§ 6-1. Hvilke pensjonsavtaler kan flyttes

§ 6-1 avgrenser hva slags pensjonsavtaler kapittel 6 om flytting gjelder for. Det dreier seg om kollektive pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og innskuddspensjonsloven, kommunale pensjonsordninger som nevnt i kapittel 4, andre kollektive ordninger, samt individuelle rettigheter som er kommet ut av en kollektiv ordning - fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis. Også individuelle pensjonsavtaler og andre livsforsikringskontrakter omfattes. Flytting innebærer at kontrakten sies opp, og at midlene som hører til den, overføres til en tilsvarende kontrakt hos en annen pensjonsinnretning - altså et forsikringsforetak, et pensjonsforetak, en bank eller et forvaltningsselskap for verdipapirfond. Paragrafen åpner også for at en pensjonsordning kan omdannes, slås sammen eller deles i forbindelse med en flytting, etter de reglene som ellers gjelder for slike endringer, og det samme gjelder sammenslåing eller omdanning av fripoliser og lignende individuelle rettigheter. Departementet kan gi utfyllende forskrifter.

I praksis er dette bestemmelsen som gjør det mulig for en bedrift, eller en enkeltperson med fripolise eller individuell pensjonsavtale, å bytte leverandør av pensjonsproduktet uten å miste opptjente rettigheter. Ønsker et foretak å flytte hele sin kollektive pensjonsordning fra ett forsikringsforetak til et annet, eller en tidligere ansatt å flytte en fripolise til en pensjonsinnretning med lavere kostnader, er det reglene i dette kapitlet - med utgangspunkt i § 6-1 - som avgjør hvilken fremgangsmåte som skal følges.

§ 6-1 er inngangsporten til resten av kapittel 6. §§ 6-2 til 6-9 utdyper hvordan flytting av kollektive pensjonsordninger konkret skal gjennomføres, fra vilkårene for flytting og medlemmenes rett til å uttale seg, via oppsigelsesfrist og flyttegebyr, til hvordan pensjonsordningens midler skal beregnes og gjøres opp mellom pensjonsinnretningene.