§ 3-13. Tilordning av avkastning og overskudd

Forsikringsvirksomhetsloven·LOV-2005-06-10-44

Kort oppsummert

§ 3-13 fordeler avkastningen på kollektivporteføljen mellom kontraktene hvert år.
Overskudd oppstår etter fradrag for beregningsgrunnlag, egenkapitalbidrag og bufferfond.
Investeringsvalgporteføljens avkastning går direkte til kontrakten, med garanti fra foretaket ved avkastningsgaranti.
Bestemmelsen er grunnlaget for §§ 3-15 til 3-18 om bruk av overskuddet.

Lovteksten ordrett

§ 3-13. Tilordning av avkastning. Overskudd

Avkastning ved forvaltning av midler plassert i kollektivporteføljen skal årlig fordeles mellom de kontrakter som omfattes. Fordelingen foretas etter forholdet mellom den forsikringskapital som er knyttet til hver av kontraktene.

Avkastning tilordnet en kontrakt skal etter fradrag for tilordning i samsvar med beregningsgrunnlaget for kontrakten, reduksjon av betinget egenkapitalbidrag etter § 3-19 a og i tilfelle avsetning til bufferfond etter § 3-19, tilordnes kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet. Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning av midler som svarer til premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond og reguleringsfond. Avkastning av midler i risikoutjevningsfondet tilordnes dette fondet.

Avkastning ved forvaltning av midler plassert i særskilt investeringsportefølje skal årlig tilordnes den kontrakt porteføljen er knyttet til. Er det knyttet avkastningsgaranti til en investeringsportefølje, skal garantert avkastning som ikke dekkes av oppnådd avkastning, dekkes av forsikringsforetaket. Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning av midler i premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond eller reguleringsfond forvaltet i særskilt investeringsportefølje.

Avkastning av midler som omfattes av selskapsporteføljen skal årlig tilordnes foretaket.

Eiendelene skal verdsettes i samsvar med de regler som er gitt i årsregnskapsforskriften for forsikringsforetak.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om verdivurdering av eiendeler.

Kilde: Lovdata — Forsikringsvirksomhetsloven § 3-13

Hva betyr dette?

§ 3-13 bestemmer hvordan avkastningen på foretakets kapital hvert år skal fordeles på de enkelte kontraktene. Avkastning fra kollektivporteføljen fordeles årlig mellom kontraktene etter hvor stor forsikringskapital hver kontrakt har i porteføljen. Den delen av avkastningen som en kontrakt får tilordnet, skal først dekke det kontraktens eget beregningsgrunnlag krever, deretter redusere et eventuelt betinget egenkapitalbidrag etter § 3-19 a, og eventuelt gå til avsetning i bufferfond etter § 3-19 - det som til slutt blir igjen, regnes som overskudd på avkastningsresultatet. Samme fremgangsmåte gjelder avkastning knyttet til premiefond, innskuddsfond og lignende fond, mens avkastning i risikoutjevningsfondet blir værende i det fondet. For midler i en særskilt investeringsportefølje, går avkastningen derimot direkte til den kontrakten porteføljen hører til, og har foretaket lovet en minste avkastning, må foretaket selv dekke differansen hvis den faktiske avkastningen ikke strekker til. Avkastning på selskapsporteføljen tilfaller foretaket selv. Verdsettingen av eiendelene følger årsregnskapsforskriften, og Kongen kan gi flere regler om dette.

I praksis er dette selve overskuddsdelingsmekanismen i livsforsikring: kunden får ikke automatisk hele avkastningen foretaket oppnår, men bare det som blir igjen etter at kontraktens egne forpliktelser, eventuelt egenkapitalbidrag og eventuell buffer er dekket. Er en kontrakt tilordnet betinget egenkapitalbidrag etter § 3-19 a fordi avkastningen tidligere ikke strakk til, skal senere overskudd først brukes til å bygge opp premiereserven igjen og redusere dette bidraget, før noe kan regnes som fritt overskudd til kunden. For kunder med investeringsvalg er bildet annerledes: her bærer kunden selv opp- og nedturene i egen portefølje, mens foretaket bare må tre støttende til dersom det er gitt en avkastningsgaranti.

Bestemmelsen er utgangspunktet for flere senere paragrafer: § 3-15 om styrking av premiereserve, § 3-16 om overskudd til fripoliser og pensjonsbevis, § 3-17 om negativt risikoresultat ved investeringsvalg og § 3-18 om anvendelse av overskudd, bygger alle videre på fordelingen som skjer etter § 3-13.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i forsikringsvirksomhetsloven →