§ 3-14. Overskudd på risikoresultat

§ 3-14 gjelder den delen av overskuddet som stammer fra risikoresultatet, altså forskjellen mellom det foretaket har beregnet at dødsfall, uførhet og lignende vil koste, og det disse hendelsene faktisk har kostet. Foretaket skal hvert år regne ut risikoresultatet for seg for hver gruppe av pensjonsordninger, andre kollektive ordninger og individuelle kontrakter, herunder fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis. Overskudd oppstår når de risikopremiene foretaket på forhånd har beregnet etter gjeldende premieberegningsgrunnlag, overstiger det gruppen faktisk har kostet i risikoutbetalinger - uten at foretakets innebygde fortjenestemargin i pristariffene regnes med. Dette overskuddet fordeles årlig mellom kontraktene i gruppen etter hvor mye risikopremie hver av dem har betalt, men foretaket kan velge å sette av inntil halvparten av det samlede overskuddet til et risikoutjevningsfond i stedet for å fordele alt. Kongen kan bestemme at visse kontrakter unntas fra disse reglene.

I praksis er risikoresultatet gjerne mer svingende enn avkastningsresultatet, fordi det avhenger av hvor mange forsikrede som faktisk dør, blir uføre eller etterlater seg forsørgede i løpet av året, sammenlignet med det statistiske grunnlaget tariffene bygger på. Risikoutjevningsfondet gir foretaket en buffer mot år med dårligere resultat enn ventet, uten at hele svingningen slår direkte ut på den enkelte kundes overskudd. For grupper med få kontrakter, som enkelte kollektive pensjonsordninger, kan tilfeldige utslag i dødelighet eller uførhet ellers gi store og lite forutsigbare overskudd eller underskudd fra år til år.

Bestemmelsen henger sammen med § 3-13 om avkastningsoverskudd, og de to overskuddstypene behandles til dels samlet i § 3-15 om styrking av premiereserve og § 3-18 om anvendelse av overskudd tilordnet den enkelte kontrakt.