§ 3-16. Overskudd på fripoliser og pensjonsbevis

Paragrafen bestemmer hvordan et forsikringsforetak skal håndtere overskudd knyttet til fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis - altså forsikringsbevis der pensjonsytelsen er låst fast i kontrakten, gjerne fordi arbeidstakeren har sluttet i jobben og tatt med seg opptjente rettigheter. Reglene bygger videre på fordelingen som skjer etter § 3-13, og gjelder bare denne typen kontraktfastsatte forpliktelser; Kongen kan i forskrift utvide virkeområdet til flere kontraktstyper. Blir dødelighets- eller uføretallene for en gruppe kontrakter dårligere enn ventet i et år, altså et negativt risikoresultat, kan foretaket dekke inn underskuddet ved å trekke fra det avkastningsoverskuddet som ellers ville tilfalt nettopp den kontrakten. Foretaket får dessuten beholde en andel av det gjenværende avkastningsoverskuddet - opptil en femtedel - som godtgjørelse for risikoen selskapet tar. Selskapet må selv bestemme denne satsen i vedtektene, og kan bruke forskjellige satser for ulike grupper av kontrakter, avhengig av hvor stor risiko selskapet tar for avkastningen.

I praksis merker en fripoliseinnehaver dette ved at kontoutskriften viser to tall: avkastningen som er tjent inn på midlene, og andelen selskapet har holdt tilbake før resten legges til pensjonskapitalen. Har et år vært preget av mange uventede uførepensjoner i en gruppe kontrakter, blir risikounderskuddet først dekket av avkastningsoverskuddet på nettopp de kontraktene, slik at ikke hele tapet må bæres av selskapets egenkapital. Bare det som er igjen etter en slik justering, danner grunnlag for foretakets andel og for det som til slutt tilføres den enkelte fripolisen eller pensjonsbeviset som overskudd.

§ 3-13, som paragrafen viser til, fastsetter selve fordelingsmekanismen: avkastning i kollektivporteføljen fordeles årlig mellom kontraktene etter hvor stor forsikringskapital hver av dem representerer, og det som blir stående etter fradrag for blant annet bufferfond og betinget egenkapitalbidrag, utgjør overskuddet på avkastningsresultatet. § 3-16 gjelder bare for fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis med fastsatte forpliktelser; for tilsvarende kontrakter med investeringsvalg gjelder i stedet § 3-17, som gjelder fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis knyttet til egen investeringsportefølje med investeringsvalg. § 3-18 fyller inn der verken § 3-15, § 3-16 eller § 3-17 gir egne regler, og viser da til reglene om avkastningsfordeling i foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, eller til det som står i den enkelte kontrakten. Har foretaket i stedet avsatt midler til bufferfond etter § 3-19, eller tilført betinget egenkapitalbidrag etter § 3-19a, påvirker dette hvor mye som er igjen å fordele som overskudd på den enkelte kontrakt.