§ 3-11. Inndeling av forvaltningskapitalen

Forsikringsvirksomhetsloven·LOV-2005-06-10-44

Kort oppsummert

Forvaltningskapitalen deles i kollektivportefølje, investeringsvalgportefølje og selskapsportefølje.
Kollektivporteføljen dekker kontraktfastsatte forpliktelser, investeringsvalgporteføljen dekker forpliktelser med investeringsvalg.
Foretaket må ha retningslinjer som hindrer urimelig forskjellsbehandling og interessekonflikter mellom kunder.
Inndelingen er grunnlaget for senere regler om premiereserve, forvaltning og avkastning.

Lovteksten ordrett

Foretakets forvaltningskapital skal deles inn i kollektivporteføljen, investeringsvalgporteføljen og selskapsporteføljen. Hver av porteføljene kan deles inn i flere underporteføljer.

Eiendeler som motsvarer forsikringskapital knyttet til foretakets kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser skal inngå i kollektivporteføljen. Som kontraktfastsatte forpliktelser regnes forpliktelser som ikke er knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje.

Eiendeler som motsvarer forsikringskapital knyttet til verdien av særskilte investeringsvalgporteføljer skal inngå i investeringsvalgporteføljen.

Eiendeler som motsvarer forsikringskapital knyttet til kontraktfastsatte uføre- og etterlatteforpliktelser, skal inngå i kollektivporteføljen selv om midler knyttet til alderspensjonsytelser er plassert i særskilt investeringsportefølje. Dette gjelder likevel ikke når forsikringskapital knyttet til kontraktfastsatte uføre- og etterlatteforpliktelser forvaltes i investeringsvalgporteføljen etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1.

Eiendeler som ikke inngår i kollektivporteføljen eller investeringsvalgporteføljen, skal inngå i selskapsporteføljen. Eiendeler som motsvarer betinget egenkapitalbidrag etter § 3-19 a for å dekke årlig krav til tilførsel til premiereserven, kan inngå i selskapsporteføljen.

Premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond og reguleringsfond anses her som del av den portefølje de øvrige midler knyttet til kontrakten inngår i, med mindre det følger av kontrakten at midlene i fondet skal plasseres på annen måte.

Ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføljer, og ved endring av sammensetningen av porteføljer, skal foretaket overholde krav til god forretningsskikk og sørge for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av kunder. Foretaket skal ha retningslinjer for valg av eiendeler og endring av porteføljer for å unngå at det oppstår interessekonflikter mellom kunder og kundegrupper eller mellom kunder og foretaket. I tilfelle av interessekonflikt mellom kunder og foretaket, skal hensynet til kundene gå foran.

Foretaket skal opprette et system for registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid inngår i de ulike porteføljer.

Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at foretaket etablerer en ordning for samlet kapitalforvaltning.

Finanstilsynet kan, i samsvar med bestemmelsene i denne paragrafen, treffe avgjørelse om hvilken portefølje en kontrakt, og midler som motsvarer en avsetning, skal inngå i.

Kongen kan gi forskrift til utfylling av reglene i paragrafen her.

Kilde: Lovdata — Forsikringsvirksomhetsloven § 3-11

Hva betyr dette?

§ 3-11 er selve grunnregelen for hvordan et livsforsikringsforetak skal dele opp kapitalen sin. Forvaltningskapitalen splittes i tre hoveddeler: en kollektivportefølje, en investeringsvalgportefølje og en selskapsportefølje, og hver av dem kan igjen deles i flere underdeler. Kollektivporteføljen skal dekke kontraktfastsatte forpliktelser, altså forpliktelser som ikke er knyttet til en bestemt investeringsportefølje for kunden, mens investeringsvalgporteføljen dekker forpliktelser der verdien følger en særskilt portefølje forsikringstakeren selv har innflytelse over. Det som blir til overs, havner i selskapsporteføljen, som blant annet kan romme et betinget egenkapitalbidrag etter § 3-19 a. Uføre- og etterlatteforpliktelser skal likevel som hovedregel ligge i kollektivporteføljen, selv om alderspensjonsdelen er plassert med investeringsvalg, unntatt i visse tilfeller etter foretakspensjonsloven § 11-1. Fond som premiefond og innskuddsfond følger som regel den porteføljen resten av kontraktens midler ligger i.

I praksis stiller paragrafen krav til hvordan foretaket velger og bytter ut eiendeler mellom porteføljene: valgene skal følge god forretningsskikk, og foretaket kan ikke forskjellsbehandle kundene sine på urimelig vis. Derfor må foretaket ha egne retningslinjer for hvordan eiendeler velges og porteføljer endres, nettopp for å hindre at det oppstår motstrid mellom ulike kundegrupper eller mellom kundene og foretaket selv - og oppstår en slik konflikt, skal kundenes interesser veie tyngst. Foretaket må dessuten registrere løpende hvilke eiendeler som ligger i hvilken portefølje, slik at Finanstilsynet kan kontrollere fordelingen og om nødvendig avgjøre hvor en bestemt kontrakt eller avsetning hører hjemme. Reglene stenger likevel ikke for at foretaket kan velge en ordning med samlet kapitalforvaltning på tvers av porteføljene.

Inndelingen i § 3-11 er selve grunnlaget for de påfølgende reglene om premiereserve i §§ 3-9 og 3-10, om forvaltning av porteføljene i § 3-12, og om tilordning av avkastning i § 3-13.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i forsikringsvirksomhetsloven →