§ 20-1. Kan reglene om erstatning, klage og tilsyn avtales bort?

Femte del av loven handler om erstatning for pliktbrudd, klagebehandling og tilsyn. Denne paragrafen sier hvor langt partene kan avtale seg bort fra reglene. Hovedregelen er at avtalen ikke kan sette femte del til side. Unntakene er få, og de er delt i to grupper etter hvem avtalen gjelder.

Ved avtale om store risikoer kan § 22-1 annet ledd fravikes, jf. § 1-3 annet ledd. Bestemmelsen gjelder den skriftlige beskrivelsen av foretakets egen klagebehandling, muligheten til å klage til tilsynsmyndighetene og adgangen til tvisteløsning i klageorgan, som skal være tilgjengelig for kundene. Hva som regnes som store risikoer, skal Kongen gi nærmere regler om i forskrift, jf. § 1-3.

Overfor andre enn forbrukere kan tre regler settes til side: bevisbyrderegelen i § 21-1, erstatningsreglene i § 21-2 og § 22-1 tredje ledd om skriftlig svar på klager. Forbrukere får derimot beholde dem. Etter § 21-1 må forsikringsforetaket kunne dokumentere at det har oppfylt pliktene sine. § 21-2 gir kunden krav på erstatning for tap som skyldes at foretaket brøt sine alminnelige plikter. Etter § 22-1 tredje ledd skal slike klager besvares skriftlig, med foreløpig svar hvis endelig svar ikke foreligger innen 15 virkedager.

Femte del gjelder tilsvarende for forsikringsformidlere, og for andre som yter forsikring uten å være forsikringsforetak, så langt reglene passer (§ 20-2). Ordningen speiler § 1-3 for lovens første del, som også har en hovedregel om at reglene ikke kan fravikes, med unntak for store risikoer. Eksempel: En næringsdrivende kunde og et forsikringsforetak kan avtale at bevisbyrden skal fordeles annerledes. En forbruker kan ikke bli bundet av en slik avtale.