§ 5-9. Når ytelsesbasert pensjon settes ned

Paragrafen gjelder når pensjonsplanen endres slik at ytelsene settes ned fra endringstidspunktet. Da skal tjenestetiden fram til endringen regnes med når den enkelte arbeidstakers pensjon fastsettes etter den nye planen. Arbeidstakeren starter altså ikke på null.

Andre ledd beskytter det som er opptjent. Arbeidstakeren skal få en fripolise (et pensjonsbevis som sikrer opptjent pensjon) for den delen av opptjent pensjon som er større enn det den nye planen ville gitt på grunnlag av lønn og tjenestetid på endringstidspunktet. Fripolisen utstedes etter reglene i § 4-7 til § 4-9.

Fripolisen er et eget rettsforhold mellom innehaveren og livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen som har utstedt den. Ved foretakspensjonsforsikring utstedes den av livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringen. Fripolisen kan også utstedes elektronisk hvis arbeidstakeren uttrykkelig godtar det.

Eksempel: foretaket senker pensjonsnivået fra og med et bestemt tidspunkt. En arbeidstaker med lang tjenestetid har da opptjent mer enn den nye planen gir for tiden fram til endringen. Mellomlegget sikres ved fripolise, mens ny opptjening følger den nye planen.

§ 5-8 forbyr endringer som reduserer opptjent pensjon, og § 5-9 må leses i lys av det. § 5-10 til § 5-12 handler om pensjonistenes overskuddsfond og årlige tillegg, og § 5-13 om grensen for årlig utbetaling av engangsbetalt pensjon. Paragrafen er referert fra § 4-13 om overføring av premiereserve, fra § 6-7 og § 7-9 (begge med tittelen «Alminnelige regler»), og fra § 13-2, § 13-4 og § 15-5.