§ 4-7 b. Investeringsvalg for allerede utstedte fripoliser

§ 4-7b utvider ordningen med investeringsvalg til fripoliser som allerede er skrevet ut med fastsatte ytelser, altså polisene der pensjonen opprinnelig var bestemt i kroner og øre uavhengig av avkastning. Har innehaveren en slik fripolise, kan innehaveren og pensjonsinnretningen likevel avtale i etterkant at midlene i stedet skal forvaltes som en egen investeringsportefølje tilordnet fripolisen. Avtalen skal si hvordan porteføljen skal settes sammen og hvor mye innehaveren selv kan endre den, og den kan bare omfatte midler som svarer til premiereserven for alderspensjon, med tilhørende bufferfond og administrasjonsreserve. For alt det som skjer etter at en slik avtale er inngått - kompensasjon for bortfalt rentegaranti, hvem som bærer risikoen for verdiendringer, hvilket vederlag pensjonsinnretningen kan kreve, hvordan pensjonen beregnes ved uttak, og hvilken informasjon og rådgivning innehaveren skal få - gjelder de samme reglene som for fripoliser som får investeringsvalg allerede ved utstedelsen, se § 4-7a annet til sjuende ledd.

Forskjellen mellom § 4-7a og § 4-7b ligger altså i tidspunktet: § 4-7a gjelder investeringsvalg som avtales samtidig med at fripolisen skrives ut, mens § 4-7b gjelder investeringsvalg som avtales for en fripolise innehaveren allerede har hatt en stund, med ytelser som opprinnelig var fastsatt uten investeringsrisiko for innehaveren. Fripolisen skrives ut når et medlem slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon, se § 4-7, og utgjør etter det et eget rettsforhold mellom innehaveren og selskapet eller pensjonskassen som har utstedt den, se § 4-9.

Reglene om investeringsvalg for allerede utstedte fripoliser må også ses i sammenheng med når opptjeningen av selve pensjonen stopper og medlemskapet opphører: opptjeningen av ytelsesbasert foretakspensjon opphører når arbeidstakeren fyller 75 år, se § 4-5, og et medlem som slutter uten samtidig å ta ut alderspensjon, opphører å være medlem av pensjonsordningen fra fratredelsen, se § 4-6. Er pensjonsordningen i en pensjonskasse, kan et livsforsikringsselskap stå for selve utstedelsen av fripoliser til medlemmer som slutter, se § 4-8, og har regelverket regler om medregning av tjenestetid fra en annen pensjonsordning, gjelder egne begrensninger for eldre arbeidstakere, se § 4-11.