§ 4-8. Fripolise når pensjonsordningen ligger i en pensjonskasse

Paragrafen tar for seg hvem som utsteder fripolise når pensjonsordningen er lagt til en pensjonskasse. En pensjonskasse er en egen enhet som driver pensjonsordninger for foretak. Kassen kan inngå avtale med et livsforsikringsselskap om at selskapet skal utstede fripolise til medlemmer som slutter. Livsforsikringsselskapet er et av dem som § 1-1 annet ledd åpner for.

Velger kassen dette, beregnes medlemmets premiereserve ved fratredelsen etter selskapets beregningsgrunnlag, ikke kassens. Det er selskapets forutsetninger som fastsetter verdien av pensjonen som skal overføres.

Andre ledd gjør avtalen obligatorisk i ett tilfelle. Har kassen etter sin tillatelse ikke adgang til å utstede fripoliser selv, må den inngå en slik avtale. Da er det ingen valgfrihet.

Tredje ledd dekker de andre tilfellene. Når fripolisen ikke skal utstedes av et livsforsikringsselskap, utsteder pensjonskassen den selv. Reglene i § 4-7 første ledd gjelder da tilsvarende. Medlemmet har altså samme rett til opptjent pensjon, premiereserve og andel av bufferfond som ellers, og de samme grensene for liten pensjonsverdi.

Sammenhengen er tydelig i lovens oppbygning. Hovedregelen om hvem som utsteder polisen står i § 4-7 andre ledd, som viser til denne paragrafen for pensjonskasser. Når polisen er utstedt, er den et eget rettsforhold mellom eieren og selskapet eller kassen, jf. § 4-9. Medlemskapets opphør er regulert i § 4-6, og polisens investeringsvalg i § 4-7 a.