§ 3-2. Hvem kan tas opp i pensjonsordningen

Paragrafen sier hvem som kan tas inn i pensjonsordningen. Utgangspunktet er at ansatte i foretaket kan opptas. Ordningen kan også omfatte arbeidsgiveren og andre som må regnes som innehavere av foretaket. For dem gjelder § 3-5 tilsvarende, slik at pensjonen for deltid blir en forholdsmessig del av full stilling. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvilke personer dette gjelder.

Det stilles krav til tilknytning til folketrygden. Den som ikke er pliktig medlem av folketrygden med opptjening av pensjonsrettigheter, kan ikke være medlem av ordningen. Kravet gjelder både ansatte og eiere. Regelen begrenser derfor hvem som kan tas opp, uavhengig av hva foretaket ønsker. Kongen kan gi forskrift med unntak.

Vær oppmerksom på forskjellen mellom «kan» og «skal». Denne paragrafen er en adgang: foretaket kan ta inn ansatte og eiere. Hvem som skal være medlem, står i § 3-3.

Eksempel: et lite foretak drives av to eiere og har noen ansatte. Ordningen kan omfatte både de ansatte og eierne, forutsatt at alle er pliktige medlemmer av folketrygden med pensjonsopptjening. En eier som ikke er det, kan ikke være med, med mindre en forskrift gir adgang.

Regelen står i rekken av medlemskapsregler. § 3-1 krever at regelverket har bestemmelser om medlemskap og opptak. § 3-4 regulerer når nye arbeidstakere opptas, og § 3-6 gjelder arbeidstakere i permisjon. Ved parallelle ordninger har arbeidstakerne valgrett etter § 2-10, og § 2-11 krever regler om flytting av medlemskap. Kombinerte ordninger er regulert i § 2-12.