§ 2-11. Flytting av medlemskap mellom pensjonsordninger

Paragrafen gjelder foretak som har flere pensjonsordninger ved siden av hverandre. Den handler om når en arbeidstaker som allerede er medlem i en av dem, kan skifte til en annen. Regelverket for ordningene må selv si når det er mulig. Loven overlater altså mye til foretakets regelverk, men setter en nedre grense i annet ledd.

Den nedre grensen er at arbeidstakeren alltid har rett til å flytte hvis det skjer en vesentlig endring i innskuddsplanen, ytelsesplanen eller regelverket ellers i en av ordningene. Endringen må ha betydning for de framtidige rettighetene i ordningen. Retten gjelder uansett hva regelverket ellers sier. En liten endring uten betydning for framtidig pensjon gir ikke slik rett.

Ved flytting gjelder reglene om opphør av medlemskap tilsvarende. Etter § 4-6 beholder et medlem som slutter, retten til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve (avsatte penger som dekker pensjonen), samt en forholdsmessig andel av bufferfondet. Det gjelder ikke hvis tjenestetiden er under 12 måneder, og premiereserven kan ikke utbetales til medlemmet. Ved flytting regnes de 12 månedene samlet for medlemskapet i begge ordningene. Den som har vært to år i to ordninger til sammen, mister derfor ikke retten fordi tiden i hver ordning er kort.

Paragrafen er en del av rekken om parallelle og kombinerte ordninger. Paragraf 2-9 sier at et foretak kan ha en ordning etter loven sammen med innskuddspensjon eller tjenestepensjon. Paragraf 2-10 gir arbeidstakerne rett til å velge ordning, og § 2-12 tillater at en ytelsesbasert ordning suppleres med en annen. De alminnelige reglene om hvem som skal være medlem, står i § 3-3.

Eksempel: Et foretak endrer innskuddsplanen i en av ordningene på en måte som gir dårligere framtidige rettigheter. Arbeidstaker A, som er medlem der, har da rett til å flytte til den andre ordningen. Tiden i begge ordninger regnes sammen ved vurderingen av 12-månedersgrensen.