§ 13-5. Gamle pensjonsordninger som fortsetter etter sammenslåing

Paragrafen gir et alternativ til å opprette en ny ordning etter sammenslåing. Får det nye foretaket ikke noen egen pensjonsordning, kan ordningen til et av foretakene som slås sammen, føres videre. Den gjelder da for dem som var medlemmer på sammenslåingstidspunktet. Kravet er alt eller ingenting: videreføring er bare mulig hvis alle ordningene føres videre.

Andre og tredje ledd henviser til § 13-3. Er ordningen opprettet eller endret for mindre enn tre år siden da sammenslåingen skjedde, gjelder kravet om samtykke fra Finanstilsynet på samme måte som der. Samme gjelder vesentlige endringer i regelverket i den perioden. Foretaket må også sende melding til Finanstilsynet, vedlagt redegjørelse og dokumentasjon som viser at vilkårene er oppfylt.

Paragrafen har flere naboer som utfyller den. Skal flere gamle ordninger fortsette, kan midlene slås sammen og behandles etter § 13-4, slik § 13-6 sier. Ordninger som ikke føres videre, skal opphøre og avvikles etter loven, ifølge § 13-7. Paragrafen her er dermed en av tre hovedveier etter en sammenslåing. De andre er å opprette en ny ordning etter § 13-2, eller å legge ned de gamle.

Paragrafen vises også til fra § 14-2 om utskilling av en del av foretaket, der den brukes når virksomhet overføres til et foretak uten egen pensjonsordning. Ved utskilling og deling er § 14-1 og § 14-2 ellers de sentrale reglene.

Eksempel: To foretak slås sammen, og det nye foretaket vil ikke opprette egen pensjonsordning. Begge de gamle ordningene kan da fortsette for dem som var medlemmer da sammenslåingen skjedde. Vil bare den ene fortsette, er ikke vilkåret oppfylt, og ordningen som ikke videreføres, må avvikles.