§ 5-4. Stønad til legehjelp

Paragrafen sier at trygden dekker utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Stønaden regnes ut etter satser som er fastsatt på forhånd. Departementet gir forskrifter om stønaden, blant annet om tilskott til fellestiltak for leger.

Det viktigste vilkåret står i andre ledd. Du får bare stønad hvis legen har fastlegeavtale med kommunen, eller en avtale om driftstilskott (offentlig støtte til driften) med det regionale helseforetaket. Avtalekravet gjelder ikke når hjelpen gis av kommunal legevakt eller er øyeblikkelig hjelp. Departementet kan i forskrift utvide hvilke leger som gir rett til stønad.

Egenandelen du betaler hos legen, teller med mot egenandelstaket i § 5-3, der legehjelp er nevnt først blant tjenestene. Medlemskap i trygden er et vilkår etter § 5-2 for all stønad i kapitlet, og § 5-1a sier at reglene må vike når EØS-regler eller trygdeavtaler krever det. § 2-1a og § 3-1 har tilsvarende koordineringsregler for andre kapitler i loven.

Kapitlet har egne paragrafer for andre behandlere, for eksempel § 5-6 for tannlege og § 5-7 for psykolog. Formålet med kapitlet er å gi hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendige utgifter til helsetjenester (§ 5-1).

Eksempel: Et medlem oppsøker en lege som ikke har avtale med kommunen eller det regionale helseforetaket. Som hovedregel gir det ikke stønad. Går medlemmet i stedet til kommunal legevakt, kreves det ikke avtale.