§ 3-8. Tilleggspensjon: slik regnes den ut

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Tilleggspensjonen bygger på sluttpoengtallet og antall poengår.
Minst fem poengår gir rett til pensjon, og 40 år gir full pensjon.
Årene før 1992 og fra 1992 regnes ut hver for seg, med 45 og 42 prosent av grunnbeløpet.
Egne regler gjelder for de født før 1937 og for unge uføre født 1923 til 1940.

Lovteksten ordrett

§ 3-8. Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt uttrykt ved sluttpoengtallet, og ut fra hvor mange poengår vedkommende har, se §§ 3-10, 3-11 og 3-15.

Det er et vilkår for rett til tilleggspensjon at vedkommende har minst fem poengår. Full tilleggspensjon ytes til den som har minst 40 poengår. Har vedkommende færre poengår, blir tilleggspensjonen tilsvarende mindre, se likevel § 3-9.

Tilleggspensjonen beregnes på følgende måte:

For poengår før 1992 skal 45 prosent av grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Resultatet multipliseres med antall poengår før 1992 og deles med 40.
For poengår etter 1991 skal 42 prosent av grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Resultatet multipliseres med antall poengår etter 1991 og deles med 40.

Antall poengår etter 1991 reduseres dersom samlet antall poengår overstiger 40. Alle poengår før 1992 tas med.

Til medlemmer som er født i årene 1923–1940, og som har tapt minst halvparten av inntektsevnen/arbeidsevnen, ytes det en minste garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 3-8

Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer hvordan tilleggspensjonen regnes ut. Pensjonen hviler på to ting. Den første er hvor høy inntekt du har hatt gjennom yrkeslivet, målt i et tall som kalles sluttpoengtall. Den andre er hvor mange poengår du har, altså år der du har opptjent pensjonspoeng. Har du færre enn fem poengår, får du ingen tilleggspensjon. Med 40 år eller flere får du full pensjon. Ligger du mellom disse, blir pensjonen redusert i samme forhold.

Selve regnestykket er delt i to etter årstall. For årene før 1992 tar man 45 prosent av grunnbeløpet (folketrygdens faste regnestørrelse). For årene fra og med 1992 tar man 42 prosent. Hvert av beløpene ganges med sluttpoengtallet og med antall år i sin gruppe, og til slutt deles svaret på 40. Har du mer enn 40 poengår til sammen, er det de nyeste årene som trimmes bort. Årene før 1992 tas alltid med i sin helhet.

Begrepene som brukes forklares i nabobestemmelsene. Et poengår er et kalenderår etter 1966 der du har pensjonspoeng, har framtidige pensjonspoeng eller er godskrevet poeng (§ 3-10). Sluttpoengtallet er snittet av de 20 beste poengtallene dine, eller snittet av alle hvis du har færre enn 20 år (§ 3-11). Hva som teller som pensjonsgivende inntekt, står i § 3-15. Paragrafen peker også til § 3-9, som har egne regler for personer født før 1937. Der deles det for eksempel på 20 i stedet for 40 for årskullene 1898 til 1917, og det er en grense på 4 pensjonspoeng per år.

De har krav på en garantert minstepensjon etter § 3-22. Der regnes pensjonen ut fra faste sluttpoengtall mellom 1,60 og 3,30, avhengig av fødselsår, og tilleggspensjon etter vanlige regler trekkes fra. Andre paragrafer bygger videre på denne: § 3-18 om alderspensjon ved yrkesskade og § 3-23 om tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle viser hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →