§ 21-4c. Innhenting av opplysninger og pasientjournal: rammer og rettigheter

Paragrafen setter rammer for hvordan trygden kan hente inn opplysninger, særlig fra behandlere. Utgangspunktet er at etaten ikke kan kreve fullstendig pasientjournal når den behandler stønadssaker eller kontrollerer behandlere rutinemessig. Den kan bare be om spesifiserte eller redigerte utdrag, og bare når det anses nødvendig. Det finnes et unntak. Er det grunn til å tro at det har skjedd urettmessige utbetalinger på grunn av en behandlers praksis, eventuelt i samarbeid med stønadsmottakeren, kan hele journalen kreves uredigert. Et slikt krav kan bare komme fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet eller særskilt utpekte enheter.

Den som henter inn opplysninger, må si fra om formålet, hvilken lovhjemmel som brukes og hvordan man kan klage. Klageretten bygger på forvaltningsloven: den som får pålegg om å gi opplysninger, kan klage hvis vedkommende mener å ikke ha plikt eller lovlig adgang til å gi dem. Klagen kan være muntlig. Forvaltningsorganet kan kreve at opplysningene gis før klagen er avgjort, hvis det er påtrengende nødvendig. I kontrollsaker kan formålet oppgis først etter at opplysningene er utlevert, hvis det ellers er fare for at kontrollen svekkes. Dette gjelder ikke når etaten henter opplysninger fra offentlige registre. Alle opplysninger, uttalelser og erklæringer skal gis uten unødig utsettelse.

Personopplysningsloven gjelder for opplysningene som hentes inn, blant annet reglene om informasjonsplikt, oppbevaring og sletting, med unntak av det som følger av § 21-4b. Tvistelovens regler om bevisfritak (unntak fra plikten til å legge fram bevis) gjelder tilsvarende. Etter tvisteloven kan nære pårørende nekte å gi tilgang til bevis om det parten har fortalt dem, og en part eller et vitne kan nekte å gi bevis som kan medføre straff for vedkommende selv eller de nærmeste. Slike unntak kan dermed også bli aktuelle når trygden krever opplysninger.

§ 21-4 gir de sentrale innhentingsreglene. Etaten kan hente opplysninger fra blant andre helsepersonell, arbeidsgiver og offentlige virksomheter, og tredje ledd viser til § 21-4c. Klageinstans for pålegg fra Helsedirektoratet er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. § 21-4a gjelder tredjemenn og stedlig kontroll ved mistanke om urettmessige utbetalinger, og også der gjelder § 21-4c. Helseopplysninger kan under stedlig kontroll bare innhentes etter § 21-4, jf. § 21-4c. § 21-4b gir finansinstitusjoner adgang til å varsle etaten om forhold som har ført til urettmessige utbetalinger.