§ 21-4. Innhenting av opplysninger og uttalelser
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, vil kunne være oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Opplysninger kan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, tilbyder av posttjenester, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning, offentlig virksomhet, Folkeregisteret, pensjonsinnretning, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon og regnskapsfører. Adgangen til å innhente opplysninger etter første og andre punktum omfatter også opplysninger om andre enn stønadstakeren. Arbeids- og velferdsetaten har også rett til å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgiver i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse. Departementet kan i forskrift bestemme at opplysninger som er nødvendige for å kunne behandle saker om ytelser etter loven og som ikke skal gis uoppfordret etter reglene i a-opplysningsloven, skal gis elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten.
Helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter loven her. Det samme gjelder andre som yter tjenester, forutsatt at de gjør det for trygdens regning, og andre særskilt sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å oppgi om en sykdom eller skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter godtgjørelsen for uttalelser og erklæringer som nevnt etter drøfting med berørte organisasjoner. Det kan ikke kreves betaling fra pasienten i forbindelse med innhenting av erklæringer og uttalelser. Departementet kan gi forskrift om at erklæringer og uttalelser skal sendes elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten.
Ved innhenting av opplysninger mv. etter første og andre ledd gjelder reglene i
§ 21-4 c.
Helsepersonell eller andre som avgir uttalelser eller erklæringer mv. av betydning for retten til ytelser, skal ved kontakt med stønadstakeren med sikte på slike uttalelser eller erklæringer, kreve at han eller hun legitimerer seg ved å framvise gyldig legitimasjon. Det skal gå fram av erklæringen eller uttalelsen at vedkommende har legitimert seg på gyldig måte. Det er likevel ikke nødvendig å kreve legitimasjon dersom stønadstakeren er kjent for den som skal avgi erklæring eller uttalelse.
Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter. Skoler kan pålegges å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. Videre kan departementet ved forskrift pålegge utlendingsmyndighetene å gi rutinemessige meldinger om vedtak av avgjørende betydning for rettigheter eller medlemskapet i folketrygden.
De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten hinder av taushetsplikt.
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevissikring etter reglene i
tvisteloven § 28-3 tredje ledd og
§ 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for pålegg fra Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer om å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser mv. etter paragrafen her og
§ 21-4c. Når Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten gir pålegg om å gi opplysninger, er departementet klageinstans.
Paragrafen gir Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet og klageorganet rett til å hente inn opplysninger fra andre enn deg selv. Formålet er å kontrollere om vilkårene for en ytelse er, kan bli eller har vært oppfylt, og å kontrollere utbetalinger. Kildene er mange, blant annet arbeidsgivere, finansinstitusjoner og offentlige virksomheter. Retten omfatter også opplysninger om andre enn stønadstakeren. Den som må gi opplysninger, får ingen godtgjørelse.
Helsepersonell må etter krav undersøke eller intervjue deg som pasient og gi erklæringer som trengs for å vurdere rettigheter og plikter. Det samme gjelder andre som yter tjenester for trygdens regning, og andre sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær må legen oppgi om sykdommen eller skaden kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Du kan ikke kreves for betaling for slike erklæringer, og Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter godtgjørelsen etter drøfting med berørte organisasjoner. Legen skal be deg legitimere deg og notere det i erklæringen, med mindre du er kjent for legen.
Etaten kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer med heldøgns pleie å melde rutinemessig om inn- og utskriving. Skoler kan pålegges å melde fra om elevfravær som kan skyldes utenlandsopphold, og departementet kan i forskrift kreve tilsvarende meldinger fra utlendingsmyndighetene. Alle som pålegges å gi opplysninger, må gjøre det selv om de har taushetsplikt. Etaten kan også bruke bevissikring (rettslig sikring av bevis) etter tvisteloven eller gå via politiet. Tvisteloven § 28-3 tredje ledd sier at bevissikring kan skje straks når rask gjennomføring er nødvendig, og at motparten så langt mulig skal varsles.
Reglene i § 21-4c gjelder ved slik innhenting: det innhentende organet kan som hovedregel ikke ta ut fullstendig pasientjournal, må oppgi formål, hjemmel og klageadgang, og opplysningene skal gis uten unødig opphold. Klager du på et pålegg fra Helsedirektoratet om å gi opplysninger, behandles klagen av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Har klageorganet selv gitt pålegget, er departementet klageinstans.
Paragrafen er kjernen i en gruppe bestemmelser. § 21-3 gjelder din egen opplysningsplikt, § 21-4a gjelder pålegg mot andre ved mistanke om urettmessige utbetalinger og stedlig kontroll, § 21-4b gjelder finansinstitusjoners rett til å gi opplysninger, og § 21-4d gjelder masseinnhenting i kontrolløyemed. § 25-10 om arbeidsgivers og oppdragsgivers opplysningsplikt viser hit.