§ 21-4d. Masseinnhenting av opplysninger i kontrollarbeidet
- Masseinnhenting er maskinell sammenligning av registre om mange navngitte stønadsmottakere.
- Helseopplysninger og de sensitive kategoriene i personvernforordningen kan ikke hentes.
- En egen utpekt enhet gjør jobben, og opplysninger som ikke trengs skal ikke utleveres eller skal slettes.
- Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, tilsvarende opplysninger og hvilke registre som kan brukes.
§ 21-4d. Masseinnhenting av opplysninger i kontrolløyemed
- Masseinnhenting kan skje fra registre hos andre offentlige myndigheter eller fra arbeids- og velferdsetatens egne registre.
- Masseinnhentingen kan gjelde opplysninger om inntekt eller andre økonomiske forhold, yrkesmessig status, bosted eller adresse, lovlig adgang til opphold eller arbeid i riket og valutatransaksjoner i utlandet. Helseopplysninger og andre opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 9 eller 10, kan ikke innhentes ved masseinnhenting.
- Masseinnhentingen skal foretas av en særskilt utpekt enhet. Enheten kan innhente, registrere, sammenstille og lagre opplysninger så langt det er nødvendig for å avgjøre om en ytelse utbetales eller er utbetalt i strid med vilkårene for å motta ytelsen. Opplysninger om den enkelte stønadsmottaker kan videreformidles med sikte på å korrigere eller stanse feilaktige utbetalinger, kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt beløp og straffeforfølgning. For øvrig kan videreformidling skje når dette følger av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.
- Opplysninger innhentet ved masseinnhenting skal slettes så snart hensynet til kontroll og oppfølgning tillater det.
- Dersom det andre offentlige organet også har opplysninger som er uten betydning for retten til vedkommende trygdeytelse, skal masseinnhenting gjennomføres slik at disse opplysningene ikke omfattes eller utleveres. Innhentingen skal heller ikke medføre at det utleveres opplysninger om andre personer enn dem som kontrollen gir grunn til å følge opp. Dersom slike opplysninger likevel skulle bli utlevert, skal de umiddelbart slettes hos arbeids- og velferdsetaten.
- Offentlige myndigheter skal legge til rette for at opplysningene de besitter, på forespørsel gjøres elektronisk tilgjengelig for særskilt utpekt enhet i arbeids- og velferdsetaten. Det kan ikke kreves godtgjørelse for slik tilgjengeliggjøring og utlevering av opplysninger.
Paragrafen lar Arbeids- og velferdsetaten hente ut registrerte opplysninger om mange navngitte stønadsmottakere samtidig. Opplysningene sammenlignes elektronisk med et annet register. Dette kalles masseinnhenting. Formålet er kontroll av om ytelser blir utbetalt i strid med vilkårene. Retten til å innhente opplysninger ligger i § 21-4, og denne paragrafen setter rammer for den største formen for innhenting.
I praksis kan etaten hente opplysninger fra registre hos andre offentlige organer og fra sine egne registre. Det gjelder blant annet inntekt, adresse, yrkesstatus, oppholds- og arbeidstillatelse og pengeoverføringer til utlandet. Helseopplysninger er helt utelatt, og det samme gjelder de særlig sensitive kategoriene i personvernforordningen. Jobben skal gjøres av en egen utpekt enhet. Den kan samle, sammenstille og lagre det som trengs for å avklare om noen har fått utbetalt mer enn vilkårene gir grunnlag for. Eksempel: en slik enhet sammenholder en liste over mottakere av en ytelse med et register over inntekter, og finner personer der tallene ikke stemmer med det etaten la til grunn.
Loven har flere sikkerhetsventiler. Opplysningene kan brukes videre for å rette opp eller stoppe feil utbetaling, kreve penger tilbake og følge opp straffesaker. All annen bruk krever hjemmel i lov. Dataene skal slettes så snart kontrollen tillater det. Har det andre organet også opplysninger som ikke angår retten til trygdeytelsen, skal uttrekket lages slik at de holdes utenfor. Kommer det likevel med opplysninger om personer som kontrollen ikke gir grunn til å følge opp, skal de slettes umiddelbart hos etaten. Offentlige organer må gjøre opplysningene elektronisk tilgjengelige for den utpekte enheten, og kan ikke ta betalt for det.
Paragrafen må leses sammen med nabobestemmelsene. § 21-4 gir etaten den generelle retten til å kreve opplysninger, blant annet fra arbeidsgivere, finansinstitusjoner og andre offentlige virksomheter. § 21-4a gjør det mulig å pålegge andre enn dem som § 21-4 nevner å gi opplysninger når det er rimelig grunn til mistanke om urettmessige utbetalinger. § 21-4c setter en grense for uttak fra pasientjournal, der bare spesifiserte eller redigerte utdrag kan kreves. Masseinnhenting skiller seg ut ved at den gjelder mange navngitte personer og bygger på maskinell sammenligning av registre. Departementet kan dessuten gi forskrift om gjennomføringen. Forskriften kan utvide listen til andre opplysninger av tilsvarende art og bestemme hvilke registre det kan hentes fra.