§ 21-4a. Opplysninger fra tredjeparter og stedlig kontroll

Paragrafen gir et tillegg til § 21-4. Ved rimelig grunn til mistanke om urettmessige utbetalinger fra trygden kan direktoratene, klageorganet eller særskilt utpekte enheter pålegge også andre enn de som er nevnt i § 21-4 å gi opplysninger. Det gjelder opplysninger som trengs for å avdekke eller begrense feilutbetalinger, og kravet kan også gjelde andre enn stønadsmottakeren. Reglene i § 21-4c gjelder ved innhentingen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet eller utpekte enheter kan foreta stedlig kontroll i virksomheter uten å varsle på forhånd. Kontrollen kan rettes mot bransjer der erfaring viser risiko for trygdemisbruk, og ellers når det er konkret mistanke. En klage utsetter ikke kontrollen, og politiet kan kreves til hjelp. Under kontrollen kan arbeidstakere bes om å identifisere seg, slik at etaten kan sjekke om de er meldt inn i arbeidstakerregisteret eller mottar ytelser som ikke lar seg forene med jobben. Etaten kan også kreve innsyn i og kopi av dokumenter. Helseopplysninger kan bare innhentes etter § 21-4.

Den som pålegges å gi opplysninger eller innsyn, må gjøre det uten godtgjørelse og selv om vedkommende har taushetsplikt. Klager du på et pålegg fra Helsedirektoratet, behandler Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten klagen. Kommer pålegget fra klageorganet selv, er departementet klageinstans.

Forvaltningsloven § 15 har generelle regler for gransking utenfor offentlige kontorer. Der skal den som leder forretningen legitimere seg og oppgi formål og hjemmel, og den som forretningen gjelder, kan klage innen tre dager. I § 21-4a sies det uttrykkelig at klage ikke utsetter stedlig kontroll.

Paragrafen hører sammen med § 21-4 (etatens ordinære innhentingsrett), § 21-4b (finansinstitusjoner kan selv gi opplysninger), § 21-4c (nærmere regler) og § 21-4d (masseinnhenting). § 21-5 gir barnevernstjenesten og kommunale tjenester plikt til å innhente opplysninger og gi uttalelser til etaten.