§ 21-4b. Informasjon mellom etaten og finansinstitusjoner

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Finansinstitusjoner kan varsle etaten om mulige urettmessige utbetalinger, selv om de har taushetsplikt.
Etaten kan også informere finansinstitusjoner, men ikke gi videre helseopplysninger.
Den saken gjelder skal ikke få vite om informasjonen, og god tro gir ikke erstatningsansvar.

Lovteksten ordrett

§ 21-4b. Utveksling av opplysninger med finansinstitusjoner

Pensjonsinnretninger, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt informere Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har medført eller kan medføre urettmessig utbetaling av trygdeytelser.

Når en person ved forsett eller uaktsomhet har fått eller har søkt å oppnå utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten som vedkommende ikke hadde krav på, kan etaten av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt informere en pensjonsinnretning, et forsikringsselskap eller annen finansinstitusjon om forhold som har medført eller kan medføre urettmessige utbetalinger fra denne institusjonen til denne personen.

Informasjon som nevnt i andre ledd skal ikke omfatte formidling av helseopplysninger e.l. innhentet i medhold av § 21-3, § 21-4 eller § 21-4 a første ledd. Det kan imidlertid opplyses hvilke ytelser vedkommende urettmessig er tilstått eller har søkt å oppnå og om de feilaktige eller mangelfulle opplysningene gjelder sivilstand, bosted, økonomiske eller helsemessige forhold eller annet.

Den som opplysningene gjelder, skal ikke gjøres kjent med at det er gitt informasjon etter første eller andre ledd.

Opplysninger som gis etter første eller andre ledd skal være undergitt taushetsplikt hos mottaker i samme utstrekning som i det organ som gir opplysningene, og kan bare brukes så langt nødvendig for at mottaker av opplysningene kan kreve tilbake eller hindre urettmessige utbetalinger.

Opplysninger som i god tro meddeles etter paragrafen her, gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.

Departementet gir forskrifter om hvordan opplysningsretten etter første og andre ledd skal utøves.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 21-4b

Hva betyr dette?

Paragrafen lager en toveis åpning i taushetsplikten for å hindre feilutbetalinger. Finansinstitusjoner som pensjonsinnretninger og forsikringsselskaper kan på eget initiativ gi Arbeids- og velferdsetaten opplysninger om forhold som har ført til eller kan føre til at trygdeytelser utbetales urettmessig. Taushetsplikt er ikke noe hinder.

Motsatt vei kan etaten informere en finansinstitusjon når noen med forsett eller uaktsomhet har fått eller forsøkt å få utbetalinger de ikke hadde krav på. Informasjonen gjelder forhold som kan ha ført til urettmessige utbetalinger fra institusjonen selv. Helseopplysninger som er hentet inn etter § 21-3, § 21-4 eller § 21-4a første ledd, kan ikke deles. Etaten kan derimot opplyse hvilke ytelser som er urettmessig tilstått eller søkt, og om opplysningene som var gale eller ufullstendige, gjaldt for eksempel sivilstand, bosted eller økonomi.

Den opplysningene gjelder, skal ikke få vite at informasjon er gitt. Mottakeren har samme taushetsplikt som organet som ga opplysningene, og kan bare bruke dem til å kreve tilbake eller hindre urettmessige utbetalinger. Den som gir opplysninger i god tro (ærlig og uten å vite bedre) etter paragrafen, risikerer verken erstatning eller straff. Departementet gir forskrifter om hvordan opplysningsretten utøves.

Bestemmelsen er en av flere regler om informasjon i trygdesaker. Etaten kan hente inn opplysninger fra pensjonsinnretninger og forsikringsselskaper etter § 21-4 første ledd, mens § 21-4b gir disse selv rett til å varsle uten å bli spurt. § 21-4c sier at personopplysningsloven gjelder for opplysninger som innhentes etter loven, med unntak av det som følger av § 21-4b.

Eksempel: Et forsikringsselskap får mistanke om forhold som kan gi urettmessige trygdeutbetalinger. Selskapet kan gi etaten beskjed uten å bryte taushetsplikten, og medlemmet skal ikke få vite om det.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →