§ 2-9. Hvilke ytelser frivillige medlemmer utenfor Norge kan få

Paragrafen sier hva et frivillig medlem etter § 2-8 kan få av ytelser. Første ledd lister dem opp i grupper. Blant dem er helsetjenester, gravferd og engangsstønad ved fødsel og adopsjon, og stønads- og pensjonsordninger som uføretrygd, alderspensjon og barnepensjon. Ikke alle folketrygdens ytelser er dermed med automatisk. Sykepenger og foreldrepenger krever for eksempel et eget samtykke.

Andre og tredje ledd handler om tillegg som krever samtykke. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan samtykke i at dekningen også omfatter sykepenger og foreldrepenger. Det kan også samtykke i særfordeler ved yrkesskade (ekstra ytelser ved skade knyttet til arbeid). Medlemmet har ikke krav på slike tillegg. Departementet gir forskrift om når samtykke kan gis.

Fjerde ledd regulerer sykepenger. De følger reglene for arbeidstakere, men ytes ikke de første 16 dagene etter at arbeidsevnen falt bort. Sykepengegrunnlaget skal svare til grunnlaget for avgiften medlemmet betaler, også når sykepengene ytes etter hjemkomst til Norge. Femte ledd sier at en person som får pensjon fra folketrygden, bare kan gis medlemskap med dekning etter bokstav b eller c for tidsrom med avgiftspliktig inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.

Engangsstønaden er regulert i § 14-17. Der kreves det at mottakeren har vært medlem i minst 12 måneder sammenhengende like før termin eller omsorgsovertakelse. Et frivillig medlem må altså også ha hatt medlemskapet en stund for å få denne stønaden.

Paragrafen er tett knyttet til § 2-8, som avgjør hvem som kan bli frivillig medlem. Paragraf 2-10 sier at tid med begrenset medlemskap bare gir grunnlag for de ytelsene medlemskapet omfatter. Paragraf 2-13 begrenser medlemskapet for enkelte som har utenlandsk pensjon, og § 2-12 stenger ansatte på turistskip ute fra frivillig medlemskap.