§ 2-1. Pliktig medlemskap for personer bosatt i Norge

Paragrafen er inngangsporten til folketrygden. Alle som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer. Medlemskapet er ikke noe man søker om, og det følger automatisk av bosettingen.

Loven definerer hvem som regnes som bosatt. Det avgjørende er hvor lenge oppholdet er ment å vare, eller faktisk har vart. Tolv måneder er grensen. Flytter du til Norge, regnes du som bosatt fra den dagen du kommer inn i landet, ikke først etter et år. Det er også et vilkår at oppholdet er lovlig.

Fjerde ledd gjelder midlertidig fravær. Er du borte fra Norge i en periode som ikke er ment å vare mer enn tolv måneder, regnes du fortsatt som bosatt. Unntaket er at du er utenlands mer enn seks måneder per år i to eller flere år på rad. Da mister du bosettingsstatusen selv om hvert enkelt fravær er kort.

Når medlemskapet tar slutt, er regulert andre steder. § 2-2 gir pliktig medlemskap også for arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen som ikke er medlem etter § 2-1, og § 2-3 sier at medlemmer som bosetter seg på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland, beholder medlemskapet.

Kapitlet gjelder med forbehold for internasjonale regler. Etter § 2-1 a skal kapitlets bestemmelser vike så langt det er nødvendig av hensyn til EØS-avtalen og trygdeavtaler. Begrepene arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende er definert i §§ 1-8, 1-9 og 1-10.

Eksempel: En person flytter til Norge med lovlig opphold og planlegger å bo her lenge. Personen er pliktig medlem fra innreisedagen. Reiser vedkommende senere utenlands i en periode som er ment å vare under tolv måneder, regnes personen fortsatt som bosatt.