Sjekkliste før du flytter til utlandet som pensjonist
Før du flytter til utlandet som pensjonist bør du melde flytting til Nav og Skatteetaten, finne ut om landet er i EØS, har trygdeavtale eller ingen avtale, og sjekke medlemskapet i folketrygden og helsedekningen. Du bør også spørre leverandøren din om tjenestepensjon, AFP og sparing kan utbetales til utlandet. Supplerende stønad faller bort hvis du er utenlands mer enn 90 dager i en stønadsperiode. Gjør jobben før du reiser, ikke etterpå.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvilken gruppe land flytter du til
Første punkt på sjekklisten er landet. Reglene deler seg i tre grupper. Nav skriver at du som regel kan ta med alderspensjonen til et annet EØS-land (EU-landene pluss Island og Liechtenstein). Sveits og Storbritannia er ikke med i EØS, men EØS-reglene om trygd gjelder som hovedregel der også.
Den andre gruppen er land utenfor EØS som Norge har trygdeavtale med. Nav nevner Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada, Chile, India, Israel, Montenegro, Quebec, Serbia, Sør-Korea, Tyrkia og USA. Den tredje gruppen er alle andre land. Der må du selv undersøke hva som gjelder, og kravene til botid i Norge blir viktigere. Hva avtalene sier i detalj, varierer fra land til land.
Folketrygdloven sier at reglene om alderspensjon skal fravikes i den utstrekning EØS-avtalen, trygdeforordningen og trygdeavtalene krever det (§ 20-1 a). Landet du velger, avgjør derfor hvilke regler som gjelder for deg.
Medlemskap i folketrygden og helsehjelp
Medlemskap i folketrygden gir deg rettigheter til helsehjelp og ytelser. Den som er bosatt i Norge, er pliktig medlem. Går du ut av landet midlertidig, regnes du fortsatt som bosatt hvis fraværet ikke er ment å vare mer enn tolv måneder. Dette gjelder likevel ikke dersom du oppholder deg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år (§ 2-1). Flytter du for godt, er du ikke lenger pliktig medlem.
Er du ikke medlem, har du som regel ikke rett til at Norge dekker helseutgifter. Nav oppgir en viktig forskjell: Får du bare norsk offentlig pensjon eller uføretrygd og flytter til et EØS-land eller Sveits, har du normalt rett til nødvendig helsehjelp i bostedslandet, og det er trygdereglene der som gjelder for deg.
Utenfor EØS kan du søke om frivillig medlemskap. Pensjonister som mottar pensjon i utlandet har rett til det hvis de har minst 30 års medlemskap etter fylte 16 år og minst ti års medlemskap rett før søknaden (§ 2-8). Du betaler egen trygdeavgift for slikt medlemskap, så be Nav om en beregning.
Trygdetid og garantipensjon
Garantipensjonen avhenger av trygdetid (folketrygdloven § 20-10), og den regnes etter medlemskap i folketrygden fra 16 til og med det året du fyller 66, ikke etter hvor mange år du har bodd i Norge. Loven har et vilkår om at du enten er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid (§ 20-10). Flytter du til et land uten avtale og har under 20 års trygdetid, kan du dermed miste garantipensjonen. Spør Nav om en vurdering av trygdetiden din før du bestemmer deg.
Tidligere botid i andre EØS-land eller avtaleland kan i noen tilfeller legges til trygdetiden for å oppfylle minstekravet på fem år. Det betyr ikke at utenlandske år øker den norske pensjonen.
Tjenestepensjon, AFP, sparing og stønad
Folketrygden er bare én del av pensjonen. Tjenestepensjon og individuell sparing styres av avtalen med leverandøren og lovene for hver ordning. Spør leverandøren om pensjonen kan utbetales til utlandet, i hvilken valuta, og om skatt og gebyrer endres.
AFP har egne vilkår. Nav skriver at AFP i privat sektor krever at du er i jobb i en AFP-bedrift når du tar ut pensjonen. Planlegger du å ta ut AFP, kan det bety at du bør vente med å flytte til uttaket er satt i gang. Forskjellen på alderspensjon og AFP er forklart i en egen artikkel.
Får du supplerende stønad, er grensen streng. Retten faller bort når du oppholder deg i utlandet i mer enn 90 dager i sammenheng eller i alt i en stønadsperiode, i henhold til lov om supplerande stønad ved kort butid § 4. Flytter du, mister du altså stønaden.
Skatt
Hvilket land som skal beskatte pensjonen din, avhenger av hvor du bor og av skatteavtalen mellom Norge og det landet. Nav oppgir at du bør kontakte Skatteetaten om skatteplikt til Norge når du flytter. Få avklart dette før første utbetaling, så du ikke får et uventet oppgjør.
Gunnhild og vinteren i Alicante
Gunnhild er 66 år og får alderspensjon fra Nav. Hun vil flytte til Spania fra 1. oktober. Hun begynner i juni. Først sjekker hun at Spania er i EØS. Så melder hun flyttingen til Nav og Skatteetaten, og hun ber Nav bekrefte at pensjonen utbetales til spansk bankkonto.
Hun spør tjenestepensjonsleverandøren om pensjonen på 3 800 kroner i måneden kan utbetales til utlandet, og får ja. Hun får bekreftet at hun etter flyttingen er omfattet av trygdereglene i Spania og har rett til helsehjelp der. Sjekklisten tar henne omtrent en uke, og alt er klart tre måneder før avreise.
Kort oppsummert
- Finn ut om landet er i EØS, har trygdeavtale eller ingen avtale. Det styrer resten.
- Meld flytting til både Nav og Skatteetaten, og sørg for at Nav har riktig adresse.
- Sjekk medlemskapet i folketrygden og helsedekningen, og om frivillig medlemskap er aktuelt.
- Spør leverandøren om tjenestepensjon, AFP og sparing kan utbetales til utlandet.
- Supplerende stønad faller bort ved mer enn 90 dager utenlands i en stønadsperiode.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.