§ 18-9. Barnepensjon når barnet soner eller sitter i varetekt
- Varetekt, soning og forvaltning av formue stanser barnepensjonen fra andre måned.
- Ved løslatelse eller når forvaltningen heves, gjelder vanlige regler igjen.
- Samfunnsstraff, betinget dom, straff utenfor fengsel og prøveløslatelse gir ikke stans.
- Paragrafen har ingen halveringsregel.
§ 18-9. Barnepensjon under straffegjennomføring
Paragrafen gjelder barnepensjonister som selv har havnet i straffesystemet. Sitter mottakeren i varetekt eller soner straff eller særreaksjon i en anstalt, i Norge eller utlandet, stanser pensjonen fra og med andre måned etter at soningen tar til. Det samme skjer når vedkommendes formue er satt under forvaltning. Ifølge straffeprosessloven kan retten beslutte forvaltning overfor en som er dømt eller mistenkt for en alvorlig handling, og som unndrar seg ved flukt eller ved å bli i utlandet. Forsvareren skal høres først. Første ledd har ingen halveringsregel, så pensjonen stanser helt.
Stansen varer bare så lenge situasjonen varer. Fra kalendermåneden barnet løslates, eller forvaltningen heves, betales pensjonen etter de vanlige reglene igjen. Pensjon utbetales også når straffen ikke innebærer opphold i fengsel, så lenge vilkårene ellers er oppfylt. Det gjelder samfunnsstraff, betinget dom, straffegjennomføring utenfor fengsel og prøveløslatelse.
Loven nevner to former for straff utenfor fengsel. Den første forutsetter at halve straffetiden er sonet og at domfelte har fast bopel og arbeid, opplæring eller andre tiltak. Kriminalomsorgen kan sette særlige vilkår, for eksempel behandling, program eller forbud mot kontakt med bestemte personer. Den andre er en ordning med elektronisk kontroll for straff på inntil seks måneder. Domfelte under 18 år eller varig soningsudyktige skal alltid vurderes, og for dem gjelder ikke seksmånedersgrensen. Ved prøveløslatelse kan kriminalomsorgen løslate etter to tredjedeler av straffen og minst 60 dager, eller etter halve straffen ved særlige grunner. Prøvetiden varer ut resten av dommen.
Reglene ligger i kapitlet om barnepensjon. Etter § 18-4 gis pensjon til barnet fyller 20 år, og etter § 18-2 og § 18-3 kreves medlemskap. Beløpet følger § 18-5, med én gang grunnbeløpet per barn når én forelder er død, og full pensjon krever 40 års trygdetid hos den avdøde. Naboparagrafen § 18-8 setter ned pensjonen ved institusjonsopphold, og § 18-7 lar den falle bort ved rett til uføretrygd. Etter § 18-6 faller retten bort ved adopsjon av et ektepar, og § 18-10 gir særregler ved yrkesskade. Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av paragrafen.