§ 17-6. Hvem kan være morselskap i et finanskonsern

Paragrafen forteller hvem som er morselskap, altså selskapet på toppen av et finanskonsern. Et foretak som eier så mye av et finansforetak at det oppstår et konsernforhold, regnes som morselskap.

Tre typer foretak kan være morselskap. Den første er et holdingforetak, som er et foretak som eier og styrer andre foretak i konsernet. Den andre er et annet finansforetak, men e-pengeforetak, betalingsforetak og pensjonsforetak kan ikke være morselskap. Den tredje er andre eierforetak, så lenge de verken er finansforetak selv eller settes opp som holdingforetak for et konsern.

Et kredittforsikringsforetak har en begrensning. Det kan ikke være morselskap i et konsern som også omfatter et annet forsikringsforetak eller en kredittinstitusjon.

Bestemmelsen sier hvem som kan stå øverst, mens andre paragrafer sier hva som kreves av dem. Et holdingforetak må ha tillatelse etter § 17-3, og § 17-3a åpner for unntak fra dette på nærmere vilkår. § 17-4 omtaler konserngrupper av gjensidige forsikringsforetak og sparebanker, og § 17-7 sier hvilke foretakstyper som kan være med i konsernet i tillegg til morselskapet. § 17-8 stiller krav til organiseringen, og § 17-9 krever samtykke til endringer i organiseringen. § 17-8a krever i visse konsern fra land utenfor EØS et mellomliggende morforetak, som skal være en kredittinstitusjon eller et holdingforetak. Søknadsreglene står i § 17-5. Regelen i § 18-1 om alminnelige krav til finanskonsern viser hit.

Eksempel: et eierforetak som ikke selv er finansforetak, eier så mye av en bank at det oppstår et konsernforhold. Da regnes eierforetaket som morselskap, så lenge det ikke er organisert som holdingforetak for konsernet.