§ 17-3. Holdingforetak i finanskonsern

Et holdingforetak er et foretak som står øverst i et finanskonsern og eier de andre. Paragrafen sier at et slikt foretak ikke kan opprettes her i landet uten tillatelse fra departementet. Den sier også hva som regnes som holdingforetak. Første gruppe er norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som bare skal være morselskap i konsernet. Vedtektene må si at foretaket ikke skal drive noe annet enn å forvalte eierinteressene i finansforetak og eventuelt andre foretak i konsernet.

Også foretak uten aksjeform kan regnes som holdingforetak. Det gjelder gjensidige forsikringsforetak, kredittforetak uten aksjeselskapsform og sparebanker, forutsatt at vedtektene er endret slik at de bare kan forvalte eierinteresser i konsernet, og at den øvrige finansvirksomheten er flyttet til andre foretak i konsernet. Samvirkeforetak av låntakere med samme begrensning regnes også med.

Kravet om tillatelse rekker over landegrensen i EØS. Det gjelder når et norsk holdingforetak skal ha en bank, et kredittforetak eller et verdipapirforetak i en annen EØS-stat som datterforetak. Det gjelder også når et foretak fra en annen EØS-stat oppretter et slikt datterforetak i Norge, og Finanstilsynet blir tilsynsmyndighet for konsernet samlet. Foretak med slik tillatelse må melde fra til Finanstilsynet om endringer i styret (§ 8-9) og i daglig ledelse (§ 8-14). Tilsynet kan da gi pålegg om endringer hvis det er grunn til det.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 17-3a gir Finanstilsynet adgang til å gjøre unntak fra tillatelseskravet. § 17-2 gjelder omorganisering til et konsern med holdingforetak som morselskap, og § 17-1 stiller det generelle kravet om tillatelse til et finanskonsern. Søknaden behandles etter § 17-5, og § 17-6 sier hvem som regnes som morselskap. Paragrafene § 5-1 om datterforetak av utenlandsk finansforetak, § 6-2 om saksbehandlingsregler, § 7-3 om organisasjonsform og § 17-5 viser hit.