§ 13-16. Låneopptak i forsikringsforetak og pensjonsforetak

Paragrafen begrenser hvilke lån forsikringsforetak og pensjonsforetak kan ta opp.

For forsikringsforetak er hovedregelen at de bare kan ta opp to typer lån. Den ene typen skal sikre likviditeten, altså at foretaket har nok tilgjengelige midler. Den andre er lån med pant i fast eiendom som foretaket bruker i egen virksomhet. Finanstilsynet kan samtykke til ansvarlige lån (lån som står bak andre kreditorer ved oppgjør). I særlige tilfeller kan tilsynet også samtykke til andre lån.

For pensjonsforetak er utgangspunktet enda strengere. De kan ikke ta opp lån, med to unntak: lån som skal dekke kortsiktige likviditetsbehov, og ansvarlig lånekapital som Finanstilsynet har samtykket til. Pensjonsforetakene har altså ikke den samme muligheten som forsikringsforetak til å få unntak i særlige tilfeller.

Eksempel: Et forsikringsforetak trenger midler til å finansiere en ny utvidelse av virksomheten. Vanlig lånefinansiering er ikke åpen for det, og foretaket må enten ha samtykke fra Finanstilsynet i et særlig tilfelle eller finne en annen løsning.

Paragrafen hører sammen med § 13-15, som begrenser bruken av egne eiendeler som sikkerhet, og med § 13-14 om tapsavsetninger. § 13-12 setter i tillegg et tak for engasjement mot én motpart. De regulerer ulike sider av foretakets økonomiske risiko. Etter § 13-16 kommer § 13-17 om forsikringsformidling, § 13-18 om sikring av kundemidler og § 13-19 om omgjøring av betalingsmidler til e-penger.