§ 13-15. Egne eiendeler som sikkerhet
- Sikkerhet i egne eiendeler er begrenset til ti prosent av kjernekapitalen uten samtykke fra Finanstilsynet.
- Pant i eiendom foretaket bruker i egen virksomhet, er unntatt.
- Vanlige markedstransaksjoner, derivatavtaler og sikkerhet overfor staten og visse infrastrukturaktører er unntatt.
- Finanstilsynet kan gi forskrift om melding og beregning.
§ 13-15. Egne eiendeler som sikkerhet
Paragrafen begrenser hvor mye av sine egne eiendeler et finansforetak kan binde som sikkerhet for gjeld eller andre forpliktelser. Grensen er ti prosent av kjernekapitalen. Vil foretaket gå over den, må Finanstilsynet samtykke. Pant i fast eiendom som foretaket bruker i egen virksomhet, er unntatt fra grensen.
Andre ledd åpner for at foretaket stiller sikkerhet overfor en motpart i vanlige markedstransaksjoner, i tråd med markedspraksis. Eksempler er rentebytteavtaler og lån av finansielle instrumenter. Som sikkerhet regnes også at foretaket overdrar eiendeler med avtale om at det skal eller kan kjøpe dem tilbake. Grensen i første ledd hindrer heller ikke sikkerhet for forpliktelser etter derivatavtaler når plikten til å stille sikkerhet følger av lov eller forskrift.
Tredje ledd nevner mottakere der samtykke ikke trengs. Det gjelder staten, Norges Bank, Bankenes sikringsfond, en avregningssentral, og deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer.
Finanstilsynet kan gi forskrift om plikten til å melde fra om sikkerhetsstillelse, om hvordan grensen i første ledd beregnes for forsikringsforetak, og om unntak fra samtykkekravet.
Bestemmelsen står blant kravene til virksomheten. § 13-14 dreier seg om tap, § 13-16 om låneopptak i forsikringsforetak og pensjonsforetak, og § 13-18 om at betalingsmidler fra kunder skal sikres.
Eksempel: Et finansforetak ønsker å stille mer av egne eiendeler som pant enn ti prosent av kjernekapitalen tillater. Det må først be Finanstilsynet om samtykke, med mindre pantet gjelder eiendom foretaket bruker i egen virksomhet.