§ 13-18. Sikring av kundemidler i betalingsforetak og e-pengeforetak

Paragrafen beskytter penger som kunder har gitt til betalingsforetak og e-pengeforetak. Går foretaket konkurs eller får andre problemer, skal kundenes penger ikke bli tatt av foretakets kreditorer. Derfor må midlene holdes atskilt fra foretakets egne penger og kunne identifiseres.

Foretaket kan velge mellom to fremgangsmåter. Den første er å skille ut midlene slik at kreditorer ikke kan ta utlegg i dem. Den andre er at midlene garanteres av et forsikringsforetak eller en bank. Garantisten må ikke høre til samme konsern som betalings- eller e-pengeforetaket. Poenget er at sikkerheten ikke skal falle sammen med foretaket den skal beskytte kundene mot.

Andre ledd gir en tidsregel for e-pengeforetak. Penger som er mottatt via et betalingsinstrument, behøver ikke sikres før de er kreditert en betalingskonto hos et e-pengeforetak eller på annen måte er blitt tilgjengelige for foretaket. Sikringen skal likevel være på plass senest fem bankdager etter at e-pengene betalingen gjaldt, er mottatt. Fristen hindrer at midlene blir stående usikret.

Departementet kan gi forskrift om sikring av midler som betalingsforetak og e-pengeforetak har mottatt fra kunder. Lovens krav kan dermed presiseres nærmere.

Eksempel: Et e-pengeforetak mottar innbetalinger fra kunder. Midlene legges på en egen konto atskilt fra foretakets driftsmidler. Kommer foretaket i økonomiske vansker, er kundenes penger uten videre skilt ut.

Paragrafen er del av en gruppe om e-penger og betalingstjenester. § 13-19 krever at betalingsmidler fra kunder som betaling for e-penger omgjøres til elektroniske penger uten ugrunnet opphold. § 13-20 regulerer innløsning av e-penger, og § 13-21 gir foretak som yter betalingstjenester adgang til å utveksle betalingsinformasjon for å hindre bedrageri. Konsesjon som betalingsforetak er regulert i § 2-10, som viser til denne paragrafen.