§ 4-14. Hva betalingsfullmektigen må opplyse om etter en betaling
- Fullmektigen skal umiddelbart etter at oppdraget er iverksatt gi betaleren bekreftelse, beløp, referanse og eventuelle gebyrer.
- Mottakeren skal få opplysningene som fulgte betalingen og en referanse som identifiserer betaleren.
- Banken har egne opplysningsplikter etter § 4-15.
§ 4-14. Informasjon ved bruk av betalingsfullmektig
- en bekreftelse på at betalingsoppdraget er iverksatt korrekt hos kontotilbyderen
- beløpet betalingstransaksjonen gjelder
- en referanse som gjør det mulig å identifisere betalingstransaksjonen for betaleren og for betalingsmottakeren
- når det er relevant, størrelsen på eventuelle gebyrer som skal betales til betalingsfullmektigen for transaksjonen, herunder med en spesifikasjon av enkeltelementene i relevante tilfeller.
- alle opplysninger som ble overført sammen med betalingstransaksjonen
- en referanse som gjør det mulig for betalingsmottakeren å identifisere betaleren.
Paragrafen pålegger betalingsfullmektigen (tjenesten som setter i gang en betaling på kundens vegne) å gi informasjon rett etter at et betalingsoppdrag er iverksatt. Samme type tjeneste omtales i § 4-16, der det står at kunden kan bruke fullmakttjenester på egne betalingskontoer som er tilgjengelige på internett.
Første ledd gjelder opplysninger til betaleren og, når det er relevant, til mottakeren. Betaleren skal få bekreftelse på at oppdraget er iverksatt riktig hos kontotilbyderen, samt opplysninger om beløpet og en referanse som identifiserer betalingen. Er det gebyrer til fullmektigen, skal størrelsen oppgis, delt opp i enkeltposter der det er relevant. Andre ledd gir mottakeren mer: alle opplysninger som fulgte med betalingen, og en referanse som gjør det mulig å se hvem betaleren er. Alt skal stilles til rådighet umiddelbart etter at oppdraget er iverksatt.
Paragrafen må leses sammen med § 4-15, som pålegger banken å gi opplysninger. Før banken utfører et oppdrag, skal den på forespørsel opplyse om gebyrer og hvor lang tid transaksjonen kan ta. § 4-17 setter grenser for hva fullmektigen kan gjøre. Den skal aldri ha eller rå over kundens penger, ikke endre mottaker, beløp eller andre kjennetegn, og bare be om opplysninger som er nødvendige. Andre opplysninger om betaleren kan bare gå til mottakeren hvis betaleren uttrykkelig har samtykket. § 4-18 gjelder kontoinformasjonstjenester, der opplysningsfullmektigen bare skal ha tilgang til de utpekte kontoene og transaksjonene på dem.
Eksempel: En betalingsfullmektig har satt i gang en betaling for en betaler. Umiddelbart etterpå skal fullmektigen gi betaleren bekreftelse, beløp og referanse. Mottakeren skal få referansen som viser hvem betaleren er, og opplysningene som fulgte betalingen.