§ 1-1. Hvilke avtaler finansavtaleloven gjelder for
Lovteksten ordrett
§ 1-1. Lovens alminnelige virkeområde
(1) Loven gjelder finansavtaler, jf. § 1-3, med mindre noe annet er fastsatt i eller i medhold av lov. For forsikringstjenester gjelder forsikringsavtaleloven.
(2) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om lovens virkeområde, herunder kan det gis regler som helt eller delvis unntar tjenester eller avtaler som er omfattet av loven etter § 1-2, særskilte regler for visse avtaler som er omfattet av § 1-2, og regler om at bestemmelser i loven skal gjelde for finansavtaler som er unntatt fra lovens virkeområde etter § 1-2.
Hva betyr dette?
Paragrafen sier hvilke avtaler finansavtaleloven gjelder for. Utgangspunktet er at loven dekker finansavtaler, slik de er definert i § 1-3. Andre lover kan likevel gå foran. For forsikring er det en egen lov som styrer, ikke denne.
Kongen (regjeringen) kan gi forskrift som snevrer inn eller utvider området. Det kan for eksempel skje ved at enkelte tjenester eller avtaler tas ut, eller ved at lovens regler gjøres gjeldende for avtaler som ellers står utenfor. Paragrafen står først i lovens innledende kapittel, og § 1-2 følger opp med hvilke kapitler som gjelder for hvilke avtaler.