§ 1-1. Hvilke avtaler finansavtaleloven gjelder for

Paragrafen sier hvilke avtaler finansavtaleloven gjelder for. Utgangspunktet er at loven dekker finansavtaler, slik de er definert i § 1-3. Andre lover kan likevel gå foran. For forsikring er det en egen lov som styrer, ikke denne.

Kongen (regjeringen) kan gi forskrift som snevrer inn eller utvider området. Det kan for eksempel skje ved at enkelte tjenester eller avtaler tas ut, eller ved at lovens regler gjøres gjeldende for avtaler som ellers står utenfor. Paragrafen står først i lovens innledende kapittel, og § 1-2 følger opp med hvilke kapitler som gjelder for hvilke avtaler.