§ 9-6. Vern av journalistiske kilder

§ 9-6 verner kildevernet til journalister - altså plikten til å ikke røpe hvem som har gitt opplysninger til pressen. Tjenesten kan som hovedregel ikke bruke informasjon som noen har betrodd en journalist, dersom dette kan røpe hvem kilden er. Regelen gjelder når den som ga opplysningen, eller journalisten som mottok den, bor i Norge, er norsk statsborger, eller jobber for et medium som faller inn under medieansvarsloven § 2. Vernet gjelder også for den som tidligere bodde i Norge eller arbeidet for virksomheten da opplysningen ble gitt, selv om vedkommende senere har flyttet eller sluttet.

Vernet er likevel ikke absolutt. Der hensynet til kildevernet må vike for nasjonale sikkerhetsinteresser, og dette er strengt nødvendig, kan opplysningene behandles likevel. I motsetning til det tilsvarende unntaket i § 9-5 om fortrolig kommunikasjon med yrkesutøvere, er det her retten - ikke sjefen for tjenesten - som avgjør om opplysningene kan behandles, etter reglene om domstolskontroll i kapittel 8.

§ 9-6 hører hjemme i kapittel 9 om behandling av personopplysninger etter innhenting, ved siden av det generelle behandlingsgrunnlaget i § 9-2 og diskrimineringsforbudet i § 9-4. Etter § 9-3 gjelder ikke kapittel 9 for selve innhentingen. Opplysninger som kan avsløre kilden og som tjenesten har fått lov til å behandle, skal etter § 9-8 slettes så snart de ikke lenger trengs, og all behandling av personopplysninger skal ha forsvarlig informasjonssikkerhet etter § 9-9. Paragrafen er også vist til fra andre steder i loven: grunnvilkårene for målrettet innhenting i § 5-2, reglene om kjennelse for tilrettelagt innhenting i § 8-1, sletting i § 9-8 og utlevering av overskuddsinformasjon i § 10-4.