§ 9-2. Behandlingsgrunnlag for personopplysninger

§ 9-2 er selve hjemmelen for at Etterretningstjenesten kan bruke personopplysninger videre, forutsatt at det trengs for etterretningsformål. Bestemmelsen henger sammen med § 9-1, som avgrenser kapittelet til automatisert behandling og opplysninger i registre.

Kravet om nødvendighet er en skranke: opplysninger som ikke trengs for oppgavene, kan ikke behandles bare fordi de finnes. Bestemmelsen gjelder for behandling etter at opplysninger er hentet inn; selve innhentingen er unntatt og reguleres andre steder, jf. § 9-3. Behandlingen må heller ikke bryte med forbudet mot å diskriminere ut fra forhold som etnisitet eller politisk oppfatning, jf. § 9-4.