§ 9-8. Sletting av personopplysninger og rådata

Etterretningstjenesteloven·LOV-2020-06-19-77

Kort oppsummert

Personopplysninger og enkelte kildeidentifiserende opplysninger skal slettes når de ikke lenger trengs.
Rådata i bulk skal som hovedregel slettes senest etter 15 år, med mulighet for utsettelse i inntil fem år av gangen.
Metadata i bulk har en mye kortere frist: sletting senest etter 18 måneder.
Sletting i egne systemer hindrer ikke lagring andre steder når annen lov krever det.

Lovteksten ordrett

§ 9-8. Sletting

Personopplysninger, og kildeidentifiserende opplysninger som det er gitt tillatelse til å behandle etter § 9-6 tredje ledd og som ikke er personopplysninger, skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen.

Rådata i bulk skal slettes senest 15 år fra lagringstidspunktet, med mindre vesentlige hensyn tilsier at sletting utsettes. Beslutning om utsatt sletting treffes av sjefen for Etterretningstjenesten for ikke mer enn fem år av gangen. Metadata som er innhentet og lagret i bulk i samsvar med § 7-7, skal likevel slettes senest etter 18 måneder, jf. § 7-7 tredje ledd.

Sletting av personopplysninger i operative systemer og registre som er tilgjengelige for etterretningsproduksjon, er ikke til hinder for lagring av opplysningene etter annen lov.

Kilde: Lovdata — Etterretningstjenesteloven § 9-8

Hva betyr dette?

§ 9-8 fastsetter når Etterretningstjenesten må slette personopplysninger den har lagret. Hovedregelen er enkel: opplysningene skal fjernes så snart de ikke lenger trengs til formålet de ble behandlet for. Det samme gjelder kildeidentifiserende opplysninger som tjenesten unntaksvis har fått lov til å bruke etter § 9-6 tredje ledd, altså opplysninger som kan røpe hvem som har vært journalistisk kilde, selv om slike opplysninger ikke alltid regnes som personopplysninger i lovens forstand, jf. § 9-6.

For store mengder rådata som er samlet inn i bulk, gjelder en fast yttergrense: slike data skal som hovedregel slettes senest 15 år etter at de ble lagret. Fristen kan likevel forlenges dersom vesentlige hensyn tilsier det, men bare av sjefen for Etterretningstjenesten og for opptil fem år om gangen, en beslutning som må fornyes, ikke tas én gang for alle. Metadata om elektronisk kommunikasjon som er hentet inn og lagret i bulk, følger en helt annen og langt kortere frist: den skal slettes senest 18 måneder etter innhentingen, jf. § 7-7, som blant annet beskriver hva slike metadata er og hvordan de skal begrenses gjennom en egen liste tjenesten fører.

Slettingen etter § 9-8 kommer i tillegg til, ikke i stedet for, kravet om å rette eller fjerne feilaktige opplysninger fortløpende etter § 9-7. Sammen skal de to bestemmelsene sikre at datamengden Etterretningstjenesten sitter på, ikke bare er korrekt, men også begrenset til det som faktisk trengs. Loven presiserer dessuten at sletting i tjenestens egne operative systemer ikke hindrer at opplysningene likevel oppbevares andre steder dersom en annen lov krever det, for eksempel til arkivformål.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i etterretningstjenesteloven →