§ 7-3. Beslutning om tilrettelagt innhenting
- § 7-3 fordeler myndighet mellom retten og sjefen for Etterretningstjenesten til å beslutte tilrettelagt innhenting.
- Speiling som grunnlag for søk i metadata eller innhenting av innholdsdata krever rettens tillatelse etter kapittel 8.
- En kortvarig prøvespeiling på 21 dager og andre mindre inngripende beslutninger kan sjefen beslutte selv.
- Tilbyderen kan uttale seg og klage, og beslutninger skal meldes til EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
§ 7-3. Vilkår og beslutningskompetanse i saker om tilrettelegging
§ 7-3 fordeler myndigheten til å beslutte at en tilbyder skal tilrettelegge for grenseoverskridende innhenting, mellom retten og sjefen for Etterretningstjenesten. De mest inngripende tiltakene krever rettens tillatelse ved kjennelse etter kapittel 8: dette gjelder når kommunikasjon speiles for at tjenesten skal kunne søke i metadata som er lagret etter § 7-8, eller hente målrettet innholdsdata etter § 7-9. Selve pålegget til tilbyderen gis likevel av sjefen for Etterretningstjenesten. Kommunikasjon kan også speiles i en kortere periode for å avklare om det er grunnlag for senere å be retten om slik tillatelse; denne beslutningen tar sjefen selv, den varer i 21 dager, og materialet kan bare brukes til å forberede en eventuell begjæring. Andre og mindre inngripende beslutninger om tilrettelegging treffes av sjefen alene, og kan da vare i inntil to år. Tilbyderen skal normalt få uttale seg før slike beslutninger tas, og kan klage til departementet innen tre uker; klagen kan gis oppsettende virkning etter anmodning. Beslutningene skal meldes til EOS-utvalget og til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som også har rett til informasjon om de tekniske løsningene som er valgt.
I praksis er § 7-3 selve inngangsporten til tilrettelagt innhenting: uten en beslutning etter denne paragrafen kan ikke Etterretningstjenesten pålegge en tilbyder å speile kommunikasjonsstrømmer, og dermed heller ikke bygge opp grunnlaget for søk i metadata etter § 7-8 eller innhenting av innholdsdata etter § 7-9. Ordningen med en kort, sjefsbesluttet prøveperiode på 21 dager gjør at tjenesten kan undersøke om en kommunikasjonsstrøm faktisk inneholder relevant trafikk, før den eventuelt går videre med en fullstendig begjæring for retten. For teknisk analyse i denne fasen gjelder samme regler om spesialister og korttidslagring som ved testinnhenting etter § 7-5.
Bestemmelsen er en forutsetning for tilretteleggingsplikten i § 7-2 og henger sammen med § 7-1, som setter de generelle vilkårene for innhenting over grensen, og med § 7-4 om taushetsplikt for tilbyderen. Domstolskontrollen som § 7-3 første ledd bygger på, er nærmere regulert i kapittel 8: § 8-1 gir retten kompetanse til å beslutte tillatelse, § 8-2 stiller krav til begjæringen, og § 8-6 setter grenser for hvor lenge tillatelsen kan vare. Bestemmelsen har også betydning for straffebestemmelsen i § 11-8.