§ 8-2. Krav til begjæringen om domstolskontroll
- § 8-2 stiller krav til hvem som kan begjære tillatelse, og til at begjæringen er skriftlig og begrunnet.
- Begjæringen skal angi ønsket varighet, og innholdet varierer etter hvilket tiltak i § 8-1 det gjelder.
- Ved speiling må kommunikasjonsstrømmer og tilbydere oppgis, ved metadatasøk og innholdsinnhenting må oppdrag, søkebegreper eller mål angis.
- Kravene henger sammen med rettens prøving etter § 8-4 og den særskilte advokatens rolle etter § 8-5.
§ 8-2. Krav til begjæringen
§ 8-2 stiller formkrav til begjæringen som Etterretningstjenesten sender til Oslo tingrett for å få tillatelse etter § 8-1. Begjæringen kan bare fremmes av sjefen for tjenesten selv eller noen sjefen har gitt fullmakt, og den skal være skriftlig, forklare hvilke faktiske og rettslige forhold tiltaket bygger på, og angi ønsket varighet sett opp mot grensene i § 8-6. Innholdet i begjæringen varierer etter hva slags tiltak det gjelder: ved speiling av kommunikasjon over grensen etter § 7-3 første ledd må det opplyses hvilke kommunikasjonsstrømmer og tilbydere saken gjelder, samt resultatet av eventuelle tekniske analyser som er gjort på forhånd. Gjelder begjæringen i stedet innhenting etter § 5-2 andre ledd, søking i lagrede metadata etter § 7-8, eller uthenting av innholdsdata etter § 7-9, må den vise til hvilket oppdrag tiltaket hører til. For de to første av disse skal begjæringen også liste opp søkebegrepene eller kategoriene av søkebegreper som er tenkt brukt, mens en begjæring om innholdsdata i stedet skal angi hvem eller hva innhentingen er rettet mot.
I praksis fungerer kravene som en sjekkliste for tjenesten før en sak kan bringes inn for retten, og de er tett tilpasset hvert enkelt virkemiddel i § 8-1: jo mer inngripende tiltaket er, desto mer detaljert må begrunnelsen være. Kravet om å oppgi søkebegreper eller mål for innhentingen gjør at retten kan prøve om det konkrete tiltaket faktisk trengs, ikke bare om ordningen som sådan er lovlig. Manglende opplysninger i begjæringen kan få betydning for hvordan retten vurderer om vilkårene etter § 8-4 er oppfylt, og for om den særskilte advokaten etter § 8-5 har nok grunnlag til å ivareta interessene i saken.
Bestemmelsen er en forutsetning for hele domstolsprosessen i kapittel 8: den definerer hva sjefen for tjenesten må levere før retten kan behandle saken etter § 8-1, eventuelt med muntlige forhandlinger etter § 8-3. Kravet om å angi ønsket varighet henger sammen med grensene som § 8-6 setter for hvor lenge en tillatelse kan vare, mens den særskilte advokaten som oppnevnes etter § 8-5, får innsyn nettopp i denne begjæringen for å kunne uttale seg.