§ 8-2. Krav til begjæringen om domstolskontroll

Etterretningstjenesteloven·LOV-2020-06-19-77
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-2. Krav til begjæringen

Begjæring om tillatelse etter § 8-1 fremmes for Oslo tingrett av sjefen for Etterretningstjenesten eller den som sjefen gir fullmakt. Begjæringen skal være skriftlig og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket og hvor lenge tillatelsen bør vare, jf. § 8-6.
Begjæring om tillatelse til speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd skal angi hvilke kommunikasjonsstrømmer og tilbydere som omfattes. Begjæringen skal også angi resultatet av eventuelle tekniske analyser etter § 7-3 andre ledd og andre relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen.
Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi oppdraget som tiltaket knytter seg til. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd og søk i lagrede metadata etter § 7-8 skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier av søkebegreper som skal brukes. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi hva eller hvem innhentingen retter seg mot.
Kilde: Lovdata — Etterretningstjenesteloven § 8-2
Hva betyr dette?

§ 8-2 stiller formkrav til begjæringen som Etterretningstjenesten sender til Oslo tingrett for å få tillatelse etter § 8-1. Begjæringen kan bare fremmes av sjefen for tjenesten selv eller noen sjefen har gitt fullmakt, og den skal være skriftlig, forklare hvilke faktiske og rettslige forhold tiltaket bygger på, og angi ønsket varighet sett opp mot grensene i § 8-6. Innholdet i begjæringen varierer etter hva slags tiltak det gjelder: ved speiling av kommunikasjon over grensen etter § 7-3 første ledd må det opplyses hvilke kommunikasjonsstrømmer og tilbydere saken gjelder, samt resultatet av eventuelle tekniske analyser som er gjort på forhånd. Gjelder begjæringen i stedet innhenting etter § 5-2 andre ledd, søking i lagrede metadata etter § 7-8, eller uthenting av innholdsdata etter § 7-9, må den vise til hvilket oppdrag tiltaket hører til. For de to første av disse skal begjæringen også liste opp søkebegrepene eller kategoriene av søkebegreper som er tenkt brukt, mens en begjæring om innholdsdata i stedet skal angi hvem eller hva innhentingen er rettet mot.

I praksis fungerer kravene som en sjekkliste for tjenesten før en sak kan bringes inn for retten, og de er tett tilpasset hvert enkelt virkemiddel i § 8-1: jo mer inngripende tiltaket er, desto mer detaljert må begrunnelsen være. Kravet om å oppgi søkebegreper eller mål for innhentingen gjør at retten kan prøve om det konkrete tiltaket faktisk trengs, ikke bare om ordningen som sådan er lovlig. Manglende opplysninger i begjæringen kan få betydning for hvordan retten vurderer om vilkårene etter § 8-4 er oppfylt, og for om den særskilte advokaten etter § 8-5 har nok grunnlag til å ivareta interessene i saken.

Bestemmelsen er en forutsetning for hele domstolsprosessen i kapittel 8: den definerer hva sjefen for tjenesten må levere før retten kan behandle saken etter § 8-1, eventuelt med muntlige forhandlinger etter § 8-3. Kravet om å angi ønsket varighet henger sammen med grensene som § 8-6 setter for hvor lenge en tillatelse kan vare, mens den særskilte advokaten som oppnevnes etter § 8-5, får innsyn nettopp i denne begjæringen for å kunne uttale seg.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i etterretningstjenesteloven →
Gratis vurdering av din sak