§ 4-3. Måling, avregning og fakturering av strøm
- Departementet gir forskrift om måling, avregning og fakturering av strøm.
- Reguleringsmyndigheten peker ut en avregningsansvarlig som koordinerer oppgjøret og skal sikre riktig avregning.
- Nett-, produksjons- og markedsplassaktører, omsettere og sluttbrukere må følge instruksene fra den avregningsansvarlige.
- Berettigede produsenter kan kreve opprinnelsesgarantier, altså bevis på hvor strømmen er produsert, av den avregningsansvarlige.
§ 4-3. Måling, avregning og fakturering
- fastsette eller godkjenne vilkår om utøvelsen av avregningsansvaret, eller
- fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.
Paragrafen gjelder oppgjøret i kraftmarkedet: hvordan strøm som mates inn og tas ut måles, avregnes (gjøres opp) og faktureres. Første ledd overlater detaljene til departementet, som skal gi forskrift (generelle regler) om dette. Resten av paragrafen handler om hvem som har ansvaret for at oppgjøret blir riktig, og hvem som må følge vedkommende.
Andre ledd oppretter rollen som avregningsansvarlig. Reguleringsmyndigheten peker ut hvem som får den, på nærmere fastsatte vilkår. Den avregningsansvarlige koordinerer måling og avregning av kraftomsetningen. Vedkommende skal passe på at alt som mates inn i nettet og alt som tas ut, blir riktig avregnet, slik at kraftmarkedet er i økonomisk balanse.
Tredje ledd pålegger mange aktører å lystre den avregningsansvarliges instrukser når avregningen koordineres. Det gjelder den som eier eller driver nett, produksjon eller en organisert markedsplass, og det gjelder omsettere og sluttbrukere (de som bruker strømmen). Alle må også holde seg til reglene om måling, avregning og fakturering som er gitt i energiloven eller med hjemmel i den. Avgjørelsene den avregningsansvarlige tar i rollen sin, er unntatt fra forvaltningsloven kapittel IV til VI og VIII, så de vanlige reglene i de kapitlene gjelder ikke for dem.
Fjerde ledd gir den avregningsansvarlige en tilleggsoppgave: å utstede opprinnelsesgarantier, altså bevis på hvor strømmen er produsert. Plikten gjelder når en berettiget produsent ber om det. Departementet skal gi forskrift om ordningen, blant annet om hvem som er berettiget og om gebyr.
Femte ledd gjelder reguleringsmyndigheten. Den treffer enkeltvedtak (individuelle avgjørelser) om vilkårene for hvordan avregningsansvaret utøves. Den kan enten selv fastsette eller godkjenne vilkårene, eller fastsette eller godkjenne metodene for å komme fram til dem.
Paragrafen ligger i kapitlet om omsetning av elektrisk energi. Etter § 4-1 må andre enn staten ha konsesjon fra reguleringsmyndigheten for å omsette strøm, og det er også reguleringsmyndigheten som peker ut den avregningsansvarlige. Organisering og drift av markedsplasser er tema i § 4-5 og § 4-5a; de som eier eller driver slike markedsplasser, er blant aktørene som må følge instruksene etter denne paragrafen. § 10-7 om overtredelsesgebyr viser til denne paragrafen.
Eksempel: En produsent mater inn strøm og ber den avregningsansvarlige om en opprinnelsesgaranti. Er produsenten berettiget, plikter den avregningsansvarlige å utstede den. Produsenten må samtidig følge instruksene om avregning, på samme måte som en sluttbruker.