§ 4-5. Konsesjon for organiserte markedsplasser for strøm

Paragrafen setter et konsesjonskrav (krav om tillatelse) for den som vil organisere eller drive en markedsplass der elektrisk energi omsettes. Staten kan gjøre dette uten konsesjon. Alle andre må ha tillatelse fra reguleringsmyndigheten. Oppstår det tvil om en virksomhet trenger konsesjon, er det reguleringsmyndigheten som avgjør spørsmålet.

Andre ledd åpner for at konsesjonen får vilkår. Vilkår kan settes når allmenne hensyn (samfunnets interesser) gjør det påkrevet. Departementet kan dessuten gi forskrift. Den kan gjelde hvilke opplysninger aktørene må gi (informasjonsplikt), eller hvilke vilkår reguleringsmyndigheten har lov til å sette.

Tredje ledd gir reguleringsmyndigheten en tilleggsoppgave. Ved enkeltvedtak (individuell avgjørelse) skal den fastsette eller godkjenne vilkår for selve handelen på markedsplassene. Alternativt kan den fastsette eller godkjenne metodene som brukes for å komme fram til slike vilkår. Paragrafen har dermed vilkår to steder: i den enkelte konsesjonen etter andre ledd og for handelen etter tredje ledd.

Første ledd har samme grunnmodell som § 4-1. Der kreves konsesjon fra reguleringsmyndigheten for omsetning av strøm, og også der avgjør reguleringsmyndigheten hvis det er tvil om konsesjonsplikt. Forskjellen er at § 4-1 gjelder selve omsetningen, mens § 4-5 gjelder markedsplassen. § 4-5a gjelder operatører av markedsplasser under regelverk som er harmonisert gjennom EØS-avtalen. De skal søke om vedtak om utpeking. § 10-6 om forskrifter og § 10-7 om overtredelsesgebyr viser til denne paragrafen.

Eksempel: En aktør som ikke er staten vil drive en markedsplass for kraft. Aktøren trenger konsesjon fra reguleringsmyndigheten. Er aktøren usikker på om den er konsesjonspliktig, avgjør reguleringsmyndigheten det. Reguleringsmyndigheten kan sette vilkår i konsesjonen dersom allmenne hensyn krever det.