§ 4-4. Påslag i nettleien til energifond

Energiloven·LOV-1990-06-29-50

Kort oppsummert

Departementet kan bestemme at nettselskap med omsetningskonsesjon legger et påslag i nettleien som går til et energifond.
Fondets penger skal brukes til tiltak som legger om energibruk og energiproduksjon.
Skyldig bidrag kan kreves inn ved utlegg, og forsinkelse gir rente.
Forvalterens tildelinger fra fondet er unntatt fra deler av forvaltningsloven.

Lovteksten ordrett

§ 4-4. Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Departementet kan bestemme at omsetningskonsesjonær som tarifferer nettjenester skal legge et påslag i tariffen for uttak av elektrisk energi til sluttforbruk i nettet, som skal betales som bidrag til et energifond.

Fondets midler skal anvendes til tiltak rettet mot omlegging av energibruk og energiproduksjon i samsvar med vedtekter som fastsettes av departementet.

Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales bidraget ikke til forfallstid, svares rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Departementet gir forskrifter om utforming og gjennomføring av ordningen, herunder om størrelse på påslaget, grunnlag, beregning av bidraget, innbetalinger til fondet, rente, oppkreving og kontroll m.m.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel IV, V og VI gjelder ikke når forvalteren av Energifondet treffer enkeltvedtak på vegne av staten om tildeling av midler fra Energifondet.

Kilde: Lovdata — Energiloven § 4-4

Hva betyr dette?

Paragrafen gir departementet adgang til å opprette en ordning med et påslag i nettleien (tariffen). Påslaget går som bidrag til et energifond. Departementet kan bestemme at et nettselskap med omsetningskonsesjon (tillatelse) skal legge påslaget på uttak av strøm til sluttforbruk i nettet. Bestemmelsen er en «kan»-regel, så det er opp til departementet om ordningen brukes.

Andre ledd sier hva pengene i fondet skal gå til: tiltak som legger om energibruk og energiproduksjon. Rammene settes i vedtekter (interne regler) som departementet fastsetter.

Tredje ledd sikrer innkrevingen. Et bidrag som ikke er betalt, er tvangsgrunnlag for utlegg, det vil si at kravet kan drives inn med tvang uten at det først trengs dom. Betales ikke bidraget i tide, må skyldneren også betale rente etter loven om renter ved forsinket betaling.

Fjerde ledd lar departementet fylle ut ordningen i forskrift. Forskriften kan blant annet si hvor stort påslaget skal være og hvordan bidraget regnes ut. Den kan også gi regler om oppkreving og kontroll.

Femte ledd gir et unntak fra forvaltningsloven. Når forvalteren av Energifondet på vegne av staten avgjør hvem som får penger fra fondet (et enkeltvedtak), gjelder ikke kapittel IV, V og VI i forvaltningsloven. Disse kapitlene regulerer saksbehandling, vedtak og klage.

Paragrafen står i kapitlet om omsetning av elektrisk energi. Det er omsetningskonsesjonærer som skal legge på påslaget, og konsesjonsplikten for omsetning står i § 4-1: andre enn staten kan ikke omsette strøm uten konsesjon fra reguleringsmyndigheten. Naboparagrafene tar opp andre temaer. § 4-3 gir departementet forskriftsmyndighet om måling, avregning og fakturering, og § 4-5 krever konsesjon for markedsplasser. § 10-7 om overtredelsesgebyr viser til denne paragrafen.

Eksempel: Departementet har bestemt at påslaget skal gjelde. Blir et skyldig bidrag ikke betalt i tide, kan kravet gå rett til utlegg uten dom, og skyldneren må betale rente.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i energiloven →