§ 10-8. Administrativ inndragning av utbytte
- Myndighetene kan inndra hele eller deler av utbyttet fra brudd på de bestemmelsene som er listet i § 10-7.
- Det er nettoutbyttet som inndras, og skyld hos overtrederen kreves ikke.
- Inndragning kan bare skje så langt det ikke er klart urimelig, og fristen er fire uker.
- Ordningen deler femårsfristen for foreldelse med overtredelsesgebyret i § 10-9.
§ 10-8. Administrativ inndragning av utbytte
Paragrafen gir departementet og reguleringsmyndigheten adgang til å inndra hele eller deler av utbyttet noen har oppnådd ved å bryte de bestemmelsene og enkeltvedtakene som er listet i § 10-7 om overtredelsesgebyr, eller ved brudd på forskrift når det er særskilt fastsatt. Inndragning kan skje selv om overtrederen ikke har utvist skyld, men bare så langt det ikke vil være klart urimelig. Det er nettoutbyttet, altså gevinsten etter fradrag for kostnader, som kan inndras, og i stedet for selve utbyttet kan verdien av det inndras. Kan størrelsen på nettoutbyttet ikke dokumenteres, fastsetter myndighetene beløpet skjønnsmessig. Vedtaket retter seg mot overtrederen selv, med mindre denne sannsynliggjør at utbyttet har tilfalt noen andre. Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket, men lengre frist kan settes, og et endelig vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, det vil si at kravet kan inndrives uten dom.
Fordi begge reaksjonene kan ramme samme forhold, skal det etter § 10-7 tas hensyn til om det allerede er truffet vedtak om inndragning når gebyret utmåles.
Bestemmelsen viser til § 10-7 for hvilke bestemmelser og vedtak som kan utløse inndragning, og den deler foreldelsesfristen på fem år i § 10-9 med overtredelsesgebyret. Sammen med tvangsmulkt i § 10-3, tilbaketrekking av tillatelse i § 10-2 og straff i § 10-5 utgjør den ett av flere virkemidler myndighetene har for å håndheve loven.