JAKan ektefeller gi hverandre gaver?

Adgangen til å gi gaver er fri – formen er regulert

Det er ingen materiell begrensning i ektefellers adgang til å berike hverandre. Det loven regulerer, er formen. Etter § 50 må gaver mellom ektefeller skje ved ektepakt for å stå seg. Begrunnelsen er todelt: kreditorvern og notoritet. Fordi ektefeller har felles økonomiske interesser og lett kan flytte formue mellom seg, ville formløse gaver åpnet for omgåelse av kreditorer og skapt bevisproblemer. Ektepaktformen, med to vitner etter § 54 og tinglysing etter § 55, gir den nødvendige sikkerheten.

Hva regnes som «vanlige» gaver?

Det praktisk viktigste unntaket er gaver som «må anses som vanlige», jf. § 50 første ledd andre punktum. Vurderingen er relativ og knytter seg til ektefellenes økonomi, anledningen og gjenstandens verdi. Smykker, klær, elektronikk og pengegaver i moderate beløp til bursdag, jul eller bryllupsdag er normalt vanlige. Overføring av fast eiendom, bil, betydelige verdipapirporteføljer eller store pengebeløp er det normalt ikke, og krever ektepakt.

Grensen er glidende og må vurderes konkret. I et forhold med høy inntekt og formue kan en gjenstand av betydelig verdi likevel være «vanlig», mens den samme gjenstanden ville krevd ektepakt i en alminnelig husholdning. Advokaten bør være varsom med å karakterisere kostbare gaver som vanlige, fordi konsekvensen av feilvurdering er ugyldighet.

Gaver som sikrer den andre ektefellen

Etter § 50 kreves heller ikke ektepakt for gaver i form av pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller liknende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Disse har en forsørgelses- og forsikringsfunksjon, og lovgiver har bevisst holdt dem utenfor formkravet. En begunstigelse i en livsforsikringspolise til fordel for ektefellen krever altså ikke ektepakt.

Forholdet til særeie og deling

At ektefeller kan gi hverandre gaver, betyr ikke at gavene faller utenfor et senere skifte. Med mindre gaven gjøres til særeie ved ektepakt etter § 42, eller giveren bestemmer særeie etter § 48, blir den felleseie hos mottakeren og inngår i likedelingen. Mottakeren kan normalt ikke skjevdele gaven, fordi skjevdelingsretten etter § 59 bare gjelder arv og gave fra andre enn ektefellen. Skal en gave reelt holdes utenfor delingen, må den derfor formuleres som særeie i ektepakten.

Kreditorrisikoen

Ektefeller bør være oppmerksomme på at en gyldig gave likevel kan rammes av §§ 51–52. Får en kreditor ikke dekning hos giveren, kan verdien kreves tilbake hos mottakeren med mindre solvens godtgjøres. Gaver mellom ektefeller er derfor ikke et trygt middel for å skjerme formue mot kreditorer; tvert imot er reglene utformet nettopp for å hindre slik skjerming.

Praktisk fremgangsmåte

Den som vil gi ektefellen en gave som ikke er vanlig, bør: (1) opprette ektepakt etter § 54, (2) ta uttrykkelig stilling til om gaven skal være felleseie eller særeie, og i tilfelle særeie innta klausul etter § 42, (3) tinglyse ektepakten etter § 55 for å oppnå rettsvern, og (4) vurdere kreditorsituasjonen i lys av §§ 51–52. For løpende forsørgelse kan livsforsikring og pensjonsbegunstigelse benyttes uten ektepakt.

Overføring av fast eiendom mellom ektefeller

Et praktisk viktig tilfelle er overføring av eierandel i fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, for eksempel når en ektefelle som er eneeier av boligen vil gjøre den andre til medeier. En slik vederlagsfri overføring er en gave og krever ektepakt etter § 50, og må i tillegg tinglyses i grunnboken for å gi rettsvern overfor tredjeparter. Skjer overføringen mot fullt vederlag, er det ikke en gave, men en ordinær overdragelse som ikke krever ektepakt. Grensen mellom gave og vederlagsfri/delvis vederlagsfri overdragelse må derfor avklares, fordi den avgjør om ektepaktformen er nødvendig. Overføres bare en ideell andel uten vederlag, er den andelen en gave selv om resten erverves mot vederlag.

Skattemessige og avgiftsmessige forhold

Selv om ekteskapsloven ikke regulerer skatt, bør den som overfører verdier til ektefellen være oppmerksom på at slike overføringer kan ha skatte- og dokumentavgiftsmessige sider. Overføring av fast eiendom mellom ektefeller utløser dokumentavgift med mindre vilkårene for fritak er oppfylt, og det kan oppstå spørsmål om kontinuitet i inngangsverdier. Disse forholdene ligger utenfor ekteskapslovens system, men er en nødvendig del av en helhetlig rådgivning ved gaveoverføringer mellom ektefeller.

Tilbakekall og angrefrist

En gave mellom ektefeller kan i utgangspunktet ikke ensidig kalles tilbake når den først er gyldig gitt ved ektepakt. Ektepakten er bindende, og en endring forutsetter en ny ektepakt som begge ektefeller medvirker til etter § 54. Dette skiller gaver mellom ektefeller fra mange andre disposisjoner og gjør at giveren bør være sikker i sin sak før ektepakten opprettes. Det finnes ingen alminnelig angrefrist. Vil giveren ha mulighet til å reversere disposisjonen, må dette eventuelt bygges inn som en betingelse i ektepakten – for eksempel at gaven er betinget av at ekteskapet består, eller at den faller tilbake ved skilsmisse. Slike betingelser må formuleres uttrykkelig for å være gyldige, og bør utformes av advokat for å unngå tolkningstvil.

Gaver til felles barn og til den andres særkullsbarn

Reglene i § 50 gjelder gaver mellom ektefellene. Gaver fra en ektefelle til parets felles barn eller til den andre ektefellens særkullsbarn er ikke gaver mellom ektefeller og krever ikke ektepakt. Slike gaver følger de alminnelige reglene for gaver og kan ha betydning for både formuesforholdet og senere arveoppgjør. En ektefelle som overfører verdier til barna, reduserer sin egen formue, noe som påvirker både et eventuelt skifte mellom ektefellene og fordelingen mellom arvingene. Der det er et ønske om å tilgodese bestemte barn, bør slike overføringer planlegges i sammenheng med formuesordningen og eventuelle testamentariske disposisjoner, slik at virkningene blir som tilsiktet.

Oppsummering

Ektefeller kan gi hverandre gaver, men gaver som ikke er vanlige eller forsørgelsesytelser krever ektepakt etter § 50. Overføring av fast eiendom krever i tillegg tinglysing i grunnboken. Gaver til barn følger derimot alminnelige regler. Gaven blir felleseie med mindre særeie avtales, og kreditorvernet i §§ 51–52 gjelder uansett. Se artikkel 49 for en nærmere gjennomgang av selve ektepaktkravet.