§ 6-3. Markedsanalyse: slik avgjør Nkom sterk markedsstilling

Markedsanalysen er Nkoms hovedverktøy for å avgjøre hvem som har sterk markedsstilling. Resultatet danner grunnlaget for tre typer vedtak: å utpeke en tilbyder, å la en utpeking bestå og å trekke den tilbake. Analysen skal følge retningslinjene som gjelder gjennom EØS-avtalen.

For markeder som ikke står i EØS-anbefalingen om relevante markeder, må analysen i tillegg prøve tre kriterier. Det må finnes høye og varige hindringer for å komme inn i markedet, enten strukturelle, rettslige eller regulatoriske. Markedet må mangle tegn til å utvikle seg mot bærekraftig konkurranse. Og konkurranseretten alene må være for svak til å rette opp problemene. Samme tre-kriterietest må gjøres før Nkom bestemmer at et marked fra anbefalingen likevel ikke skal reguleres.

Kjernen i analysen er å vurdere om en tilbyder, alene eller sammen med andre, har sterk markedsstilling i ett eller flere markeder. Begrepet er definert i § 6-1: tilbyderen har en økonomisk posisjon som gjør at den langt på vei kan opptre som om konkurrenter, kunder og forbrukere ikke satte grenser. Sterk stilling i ett marked kan også slå ut i et tilgrensende marked, hvis markedsmakten kan overføres dit.

Nkom skal også ta hensyn til forpliktelser den selv har gjort helt eller delvis bindende. Det skjer etter prosedyren i § 9-3. Der kan en tilbyder med sterk markedsstilling tilby forpliktelser, for eksempel en frivillig utskillelse av aksessnettet, som kan gjøre særlige plikter overflødige.

Paragrafen henger tett sammen med nabobestemmelsene. § 6-2 avgrenser markedene som analyseres. § 6-4 sier hva som følger når analysen peker ut en tilbyder: Nkom skal da pålegge minst én særlig plikt. Viser analysen at et marked ikke lenger oppfyller vilkårene for regulering, skal pliktene oppheves, med forhåndsvarsel og eventuelt en overgangsperiode. § 6-5 setter fristen for å gjøre analysen på nytt. Også § 8-1, om tilgang til adgangskontrolltjenester for radio og fjernsyn, viser hit.