§ 6-2. Relevante markeder: hvilke markeder Nkom kan regulere

Ekomloven·LOV-2024-12-13-76

Kort oppsummert

Nkom skal finne markedene som kan forhåndsreguleres og fastsette hvor stort område hvert marked dekker.
EØS-anbefalingen og retningslinjene for markedsanalyse skal tillegges særlig vekt.
Avvik fra anbefalingen er tillatt, men krever høring og konsultasjon med EØS-organene.

Lovteksten ordrett

§ 6-2. Relevante markeder

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal identifisere produkt- og tjenestemarkeder for elektronisk kommunikasjon som oppfyller vilkårene for forhåndsregulering, jf. § 6-3. Markedets geografiske utstrekning skal også defineres.

Ved identifiseringen av relevante markeder etter første ledd skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ta særlig hensyn til anbefalingen om relevante produkt- og tjenestemarkeder og retningslinjer for markedsanalyser og vurdering av sterk markedsstilling som følger av EØS-avtalen.

Ved avgrensing av det relevante geografiske markedet skal det blant annet tas hensyn til graden av infrastrukturkonkurranse i området. Det skal også tas hensyn til relevante resultater av den geografiske kartleggingen av bredbåndsdekningen etter § 10-6.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan definere markeder som avviker fra anbefalingen i andre ledd, jf. § 6-3 andre ledd. Når Nasjonal kommunikasjonsmyndighet definerer markeder som avviker fra anbefalingen, skal prosedyrene i §§ 14-2 og 14-3 følges.

Kilde: Lovdata — Ekomloven § 6-2

Hva betyr dette?

Paragrafen gir tilsynet i oppgave å peke ut hvilke tjenestemarkeder innen elektronisk kommunikasjon som egner seg for forhåndsregulering. Det betyr regulering som settes inn før konkurranseproblemer har oppstått. Tilsynet må også bestemme hvor stort geografisk område hvert marked omfatter.

I praksis tar Nkom utgangspunkt i EØS-anbefalingen om relevante markeder og i retningslinjene for markedsanalyse. Begge skal veie tungt. Ved den geografiske avgrensingen ser tilsynet på hvor mye konkurranse det er mellom ulike nett i området. Det ser også på kartleggingen av bredbåndsdekningen. Kartleggingen gjøres av departementet og skal gjentas minst hvert tredje år. Den kan også inneholde en prognose for framtidig dekning. Departementet skal dessuten sørge for søkeverktøy som viser sluttbrukere hvilket bredbånd som er tilgjengelig.

Nkom har lov til å definere markeder som ikke står i EØS-anbefalingen. Da må tilsynet gjennom to prosedyrer. Den første er høring etter § 14-2: alle interesserte aktører får uttale seg innen en rimelig frist før vedtak som kan påvirke markedet betydelig. Den andre er konsultasjon etter § 14-3. Et begrunnet utkast offentliggjøres og sendes til EFTAs overvåkningsorgan, til myndigheter i EØS og til BEREC. De kan komme med merknader innen én måned. Fristen blir tre måneder hvis EFTAs overvåkningsorgan ser en mulig handelshindring, eller er i alvorlig tvil om samsvar med EØS-retten.

Paragrafen er første trinn i en kjede. Når markedet er definert, skal Nkom analysere det etter § 6-3. Analysen viser om noen har sterk markedsstilling etter § 6-1. Har noen det, skal tilsynet pålegge minst én særlig plikt etter § 6-4. Analysen skal gjentas og meldes til EFTAs overvåkningsorgan innen fem år, jf. § 6-5. For markeder utenfor anbefalingen må analysen også vurdere tre kriterier: høye etableringshinder, en markedsstruktur uten tendens til bærekraftig konkurranse, og at konkurranseretten alene ikke er nok.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i ekomloven →