§ 15-11. Tvangsmulkt etter ekomloven
- Tvangsmulkt skal presse frem etterlevelse av krav i loven eller vedtak etter den.
- Den kan være løpende eller et beløp ved hver overtredelse, og påløper ikke ved umulighet utenfor den ansvarliges kontroll.
- Påløpt mulkt kan settes ned eller frafalles i særlige tilfeller.
§ 15-11. Tvangsmulkt
Tvangsmulkt er et økonomisk pressmiddel. Departementet bruker det for å få den ansvarlige til å følge et krav i loven, i regler gitt etter den eller i vedtak. Poenget er å få kravet oppfylt, ikke å straffe for det som allerede har skjedd.
Mulkten kan utformes som et løpende beløp som går så lenge forholdet varer, eller som et fast beløp for hver gang overtredelsen skjer. Den påløper ikke hvis det blir umulig å oppfylle kravet og årsaken ikke ligger hos den ansvarlige. I særlige tilfeller kan departementet sette ned eller frafalle mulkt som allerede har påløpt. Departementet kan også gi forskrift med nærmere regler.
Etter § 15-6 kan en tillatelse tilbakekalles når departementet har gitt pålegg eller ilagt tvangsmulkt uten at bruddet har opphørt. Etter § 15-7 kan nett og tjenester stenges dersom et pålegg etter § 15-5 eller § 15-11 ikke er fulgt.
Overtredelsesgebyr (§ 15-12) er en annen type reaksjon. Det rammer overtredelser som allerede har skjedd, og kan ilegges både personer og foretak, mens tvangsmulkt skal få et krav overholdt. Størrelsen på gebyret måles ut etter § 15-13, og visse overtredelser kan i tillegg straffes med bot eller fengsel (§ 15-14). Paragrafen er også henvist til fra § 11-2, § 15-6 og § 15-7.
Eksempel: En tilbyder har fått pålegg om å rette opp et forhold, men gjør det ikke. Departementet ilegger tvangsmulkt som løper til forholdet er rettet. Blir det umulig å rette forholdet av grunner utenfor tilbyderens kontroll, påløper det ikke mer mulkt.