Eierseksjonsloven
§ 66 — Ikrafttredelse og overgangsregler
Gjelder de gamle eller de nye reglene for deg? Her er lovens kjedelige, men viktige hale som forklarer overgangen fra 1997-loven til dagens moderne eierseksjonslov.
Kort svar
Dagens eierseksjonslov trådte i kraft 1. januar 2018 (paragraf 9 litt senere). Gamle vedtekter og avtaler som bryter med den nye loven, er nå i utgangspunktet ugyldige. Den gamle loven fra 1997 er kastet.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Disse tre siste paragrafene i loven (66, 67 og 68) kalles "juridisk rydding". Når staten bytter ut en hel lov (den forrige var fra 1997), skaper det kaos for de hundretusenvis av nordmennene som eide leiligheter under de gamle reglene.
Loven trådte formelt i kraft på nyttårsdagen i 2018. Det viktigste punktet i hele overgangsregelen (§ 67) for vanlige boligeiere er dette: Mange styrer brukte 1997-loven til å skrive vedtekter de elsket. Da den nye loven kom i 2018, ga den styret og sameiene ett år (frem til 1. januar 2019) på seg til å "rydde i skuffen". Hvis dere hadde vedtekter som sa at "Styret kan nekte folk i rullestol å flytte inn", ble den vedtekten automatisk strøket med en svart sprittusj av staten den 1. januar 2019. Loven knuser gamle vedtekter.
Den eneste avtalen som "overlevde" byttet av lov, var gamle, tinglyste hage-avtaler. (Før 2018 var det lov å la en beboer i første etasje få enerett til gressplenen for alltid. Nå er det maks 30 år). For ikke å "stjele" noens rettigheter tilbakevirkende, sier overgangsregelen at disse evige hage-avtalene fortsatt gjelder, men ureturen begynner å tikke. 30 år etter 2018 (i år 2048), slettes eneretten, og hagen blir felles igjen.
Paragraftekst (Utdrag)
> § 66. Ikrafttredelse > Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. [Loven trådte i kraft 1. januar 2018]. Fra samme tidspunkt oppheves lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner. > > § 67. Overgangsbestemmelser > [...] Avtaler eller bestemmelser som er i strid med loven her, opphører å gjelde senest ett år etter at loven trer i kraft, om ikke annet går frem av loven. Eksisterende avtaler om midlertidige eneretter til å bruke fellesareal som kommer i strid med trettiårsbegrensningen i § 25 femte og sjette ledd består, men ikke lenger enn tretti år fra lovens ikrafttredelse. > > § 68. Endringer i andre lover > [Rent tekniske lovendringer i andre lover, utelatt her for lesbarhet].
Eksempel
Eksempel · Det ulovlige vedtaket fra 2005
Styret i Granveien sameie (etablert 2005) prøver å bøtelegge Kari 5 000 kroner for å sette sykkelen sin feil. Kari nekter å betale. Styrelederen sender henne et bilde av de gule, gamle vedtektene fra 2005: "Her står det at vi kan ilegge gebyrer, og det var lov da vi skrev det under 1997-loven!". Kari har heldigvis lest § 67. Hun minner styret om at den nye loven fjernet retten til å ilegge straffegebyrer (uten lovhjemmel), og at alle gamle vedtekter som bryter med den nye loven automatisk ble ugyldige i 2019. Styret har ingen makt, og må trekke boten.
Vanlige feil
- Eiendomsmeglere og advokater viser til "eierseksjonsloven av 1997" i gamle kjøpekontrakter og bygger rettigheter på avdød lovgivning.
- Styrer nekter å oppdatere det fysiske vedtektsdokumentet på nettsiden sin, slik at nye kjøpere tror de er bundet av ulovlige, utdaterte regler.
Hva bør du gjøre?
Gå inn på sameiets nettsider og finn dokumentet "Vedtekter". Står det datert noe sted før 2018? Da er sjansen stor for at det inneholder tekst og paragrafer som rett og slett er fiksjon i dag. Det lureste et styre kan gjøre, er å be en forretningsfører (eller bruke en mal) for å skrive helt "blanke", nye vedtekter tilpasset 2018-loven, og få årsmøtet til å banke dem gjennom. Da vet alle beboerne hvilke regler som faktisk gjelder.
Dumme spørsmål
Hvorfor er ikke den nye loven bedre på å gi styret makt til å ilegge bøter?
Fordi politikerne i Norge mener det er domstolene som skal dømme, og politiet som skal straffe. Styrer bestående av ubetalte og ufaglærte naboer bør ikke ha lov til å skrive ut "fartsbøter" for sykler i fellesgangen. For de som bryter loven hardt (lager skader eller ikke betaler regninger), finnes jo allerede knallharde erstatnings- og inkassoregler (jf. § 34 og § 31).