Eierseksjonsloven
§ 16 — Du kan klage hvis kommunen sier nei
Mener du kommunen tar feil om plantegningene dine? Slik fungerer klageretten i en seksjoneringssak.
Kort svar
Får du avslag på seksjoneringen, eller setter kommunen vilkår du er uenig i, kan du klage. Klagen sendes til kommunen, men hvis de ikke ombestemmer seg, sendes saken til Statsforvalteren (departementets representant) for en endelig avgjørelse.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Selv saksbehandlere i kommunen gjør feil, og av og til tolker de byggetegninger eller lover for strengt. Hvis du søker om seksjonering og får et nei (avslag), står ikke dette avslaget fast i stein. Du har rett til å få saken vurdert av noen andre.
Selv om lovteksten sier "påklages til departementet", betyr det i praksis at klagen din går til Statsforvalteren i ditt fylke (de fungerer som departementets forlengede arm i slike saker).
Det fungerer slik: Du skriver en klage der du forklarer hvorfor kommunen tar feil. Klagen leverer du til kommunen. Kommunen må lese klagen din og se om de vil snu (gjøre om vedtaket sitt). Står de på sitt, er de pålagt å sende hele papirmøllen din videre til Statsforvalteren. Statsforvalterens avgjørelse er endelig.
Paragrafen dekker også en spesiell situasjon: Kommunen kan noen ganger tvinge beboere til å rydde opp i gamle feil og "reseksjonere" bygget (dette står det mer om i § 22). Får du et slikt tvangspålegg, kan du klage på det. Men hvis naboen din prøver å få kommunen til å gi deg et slikt pålegg, og kommunen sier "nei, vi lar det ligge", kan ikke naboen klage på det. Kommunen bestemmer selv når de vil bruke tvang.
Eksempel
Eksempel · Marius og kjellerleiligheten
Marius søker om å seksjonere ut en leilighet i kjelleren. Kommunen avslår fordi de mener trappen ned er "i strid med krav om egen inngang" fordi den passerer Marius' vaskerom. Marius er uenig i kommunens tolkning av bygningsreglene. Han skriver en formell klage. Kommunen opprettholder avslaget og sender saken til Statsforvalteren. Statsforvalteren ser på tegningene, er enig med Marius om at gangen er en fellesarealløsning som oppfyller kravene, og opphever kommunens avslag. Marius får seksjonere boligen.
Vanlige feil
- Å sende klagen direkte til Statsforvalteren (den *må* sendes via kommunen)
- Å glemme klagefristen, som vanligvis er 3 uker fra du mottok vedtaket
- Å klage på at kommunen har fakturert deg for saksbehandlingen ved et avslag (se § 15 – kommunen har rett til betaling uansett utfall)
Hva bør du gjøre?
Når du får et avslag: Les begrunnelsen nøye. Kommunen er forpliktet til å henvise nøyaktig til hvilken regel i § 7 du ikke oppfyller.
Er du uenig i jussen (kommunens tolkning av loven), skriv en saklig klage. Er du derimot enig i at leiligheten faktisk mangler et kjøkken (som er et objektivt faktum), kaster du bare bort tiden med å klage. Da er det bedre å kontakte rørlegger og snekker, bygge kjøkkenet, og sende inn en ny søknad når huset er lovlig.
Dumme spørsmål
Hvor lang tid tar en klageprosess?
Det kan ta lang tid. Kommunen bruker noen uker på å forberede klagesaken, og Statsforvalteren har ofte mange måneders saksbehandlingstid. Mens klagen behandles, er leiligheten din ikke seksjonert, og du kan ikke tinglyse salg.
Koster det noe å klage?
Nei. Det er gratis å benytte seg av klageretten etter forvaltningsloven i slike saker.
Kan noen andre klage på at kommunen lot meg seksjonere?
Ja. Selv om det oftest er du som klager på et avslag, kan også "noen med rettslig klageinteresse" (for eksempel en nabo i samme bygning som mener seksjoneringen krenker fellesarealene) klage på at kommunen *godkjente* søknaden din.