§ 202. Bøter og erstatning for grunnløse søksmål og trenering

Paragrafen har to sider. Første ledd rammer en part som har åpenbart uten grunn anlagt søksmål, latt saken gå til søksmål, anket en dom eller krevd oppfriskning (ny sjanse etter oversittet frist) eller gjenåpning. Slike parter skal pålegges å erstatte det offentliges utgifter helt eller delvis. I tillegg kan de straffes med bøter. Erstatningen er altså et påbud («skal»), mens bøtene er valgfrie.

Andre ledd utvider kretsen til partshjelper, stedfortreder, prosessfullmektig og rettslig medhjelper. Tredje ledd gir en egen bøteregel for uredelig oppførsel. Bøter kan ilegges den som unødig gjør saken omfattende, eller som med falske eller «åpenbart intetsigende» påstander, påskudd eller annen uredelighet hindrer at saken blir riktig opplyst eller trekker den ut i langdrag.

Fjerde ledd gjør unntak. Reglene gjelder ikke for siktede i en straffesak, og heller ikke for påtalemyndigheten.

Paragrafen er utgangspunkt for to nabobestemmelser. § 203 gjelder anke over kjennelse eller beslutning som åpenbart er uten grunn, og sier at andre ledd i § 202 gjelder tilsvarende. § 204 gjelder parter som mot bedre vitende setter i gang tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring, eller som med uredelighet hindrer fullbyrdelsen, og viser også hit. Andre paragrafer i kapittelet er § 200 om tjenestemenn og medhjelpere som opptrer forsømmelig, § 201 om dommere som gjør åpenbare feil, og § 205 og § 206 om vitner. Også §§ 215, 216 og 217 viser til denne paragrafen.

Eksempel: En part anlegger et søksmål som åpenbart mangler grunnlag. Handler partens prosessfullmektig på samme måte, gjelder reglene også for vedkommende.